Bydel St. Hanshaugen

Se også St. Hanshaugen (park) og St. Hanshaugen (strøk)

St. Hanshaugen er en administrativ bydel i Oslo. Den har innbyggere (pr. 1. januar 2019) og et areal på 3,6 km². Navnet kommer fra parken St. Hanshaugen, som også har gitt navn til strøket rundt parken.

Bydelen tilhører indre by og vestkanten og strekker seg fra Oslo sentrum ved Grensen og rundt tre km nordover til Marienlyst og Ullevål universitetssykehus. Høydedraget Akerryggen, som går nord-syd i den østlige delen av bydelen gir, sammen med parkene og grøntområdene, bydelen et grønt og åpent preg.

Befolkningen har svært høy andel mennesker mellom 20 og 39 år, 54 % mot 25 til 33 % i bydelene i ytre by. Andelen tenåringer og mennesker over 67 år ligger bare litt over halvparten av bygjennomsnittet. I hver husholdning bor det 1,66 menneske, det laveste av alle kommuner og bydeler i landet.

Aker gård var fra eldre jernalder tingsted for et stort område, og Gamle Aker kirke fra rundt år 1100 er Oslos eldste stående bygning. I berget under kirken var det sølvgruve på 1100-tallet. Noen løkkebygninger på bymarken i tre fra 1760 til midt på 1800-tallet står fortsatt, og trehusforstedene Bergfjerdingen og Telhusbakken er fra tidlig 1800-tall.

Fra 1860-årene til rundt 1900 kom bybebyggelsen med de rette kvartalene i fire etasjer. Den tette, kontinentale murbyen med boligstrøk med noen hundre meters utstrekning og parker, plasser og gater med serveringssteder og handel setter fremdeles preg på bydelen. Helt fra murbyen kom har bydelen vært dominert av middelklasse. Bilbruken er svært liten og de fleste reiser foregår til fots og med sykkel og trikk og buss. Stor byggeaktivitet i mellomkrigstiden gjorde bydelen langt på vei tettbygget i 1940.

Det finnes mer enn arbeidsplasser i 2019, særlig knyttet til to sykehus, Oslomet, NRK og kontorstrøkene tettest på sentrum. Antall bosatte arbeidstakere er , slik at innpendlingen er stor.

I bydelen finnes syv kirker for Den norske kirke og et stort antall frikirker og andre trossamfunn, særlig på og rundt Hammersborg. Også de mange skolene og tre universiteter trekker folk fra langt større område enn bydelen selv.

Befolkning

Bydelen hadde innbyggere 1. januar 2020, og dette var 5,6 % av byens befolkning. Innbyggertallet 1. januar 2004 var , 5,1 % av byens befolkning. Av bydelens 37 roder har 35 hatt befolkningsøkning i perioden, størst har den vært i Pilestredet park og Meyerløkka med rundt 1900 personer, Hausmannskvartalene med 1370 og kvartalene sørøst for Waldemar Thranes gate og øst for Ullevålsveien med rundt 1200.Folkemengden etter kjønn og alder. Statistikkbanken, Oslo kommune . Besøkt 7.5.2020.

Befolkningen skiller seg aldersmessig klart fra gjennomsnittet for Oslo, med svært høy andel i aldersgruppen 20–39 år, og færre enn bygjennomsnittet for alle andre aldersgrupper.

Befolkningen i Bydel St. Hanshaugen fordelt på aldersgrupper. 1. januar 2020Kjønn og alder. Bydelsfakta, Oslo kommune. Besøkt 7.5.2020. + Aldersklasse Bydel St. Hanshaugen Gjennomsnitt Oslo 0–5 år 5,6 % 7,2 % 6–10 år 3,1 % 5,3 % 11–19 år 5,1 % 9,6 % 20–29 år 29 % 18 % 30–39 år 25 % 19 % 40–49 år 12 % 14 % 50–59 år 8,6 % 11 % 60–69 år 6 % 8,3 % 70–79 år 3,9 % 5,8 % 80 år og over 2,0 % 3,1 %

At 54 % og dermed et flertall av befolkningen er mellom 20 og 39 år, deler bydelen med Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo, mens Frogner ligger på 45 %. I ytre by ligger andelen fra 25 til 33 %. I strøkene nærmest sentrum har andelen økt siden 2004, og på Fredensborg er den 72,2 %. Nord i bydelen er andelen lavere og har gått ned, særlig er den relativt lav og synkende på Valleløkken (29 %), Fagerborg (34 %, ned 8 %) og Jessenløkken og kvartalene ved Jacob Aalls gate (26 %, ned 14 %).

Den unge befolkningen avspeiler seg i husholdningsstørrelsene. Husholdningene i bydelen besto i 2019 av 1,66 person i gjennomsnitt. Det er det laveste av alle kommuner og bydeler i landet, bortsett fra Oslo sentrum. Tallet for Oslo var 1,98, for landet 2,16. Familier og husholdninger. ssb.no. Besøkt 7.5.2020. I 2011, ved siste folketelling, bodde 13,4 % av alle personer i bydelen i husholdninger med 4 eller flere beboere, mens tallet for Oslo var 31,6 og landet 39,7 %.7 Personer i privathusholdninger, etter husholdningsstørrelse, fylke, kommune og bydel. 2011. Folke- og boligtellingene 2011. ssb.no. Besøkt 7.5.2020.

Bydelen har et svært høyt utdanningsnivå med 64,2 % av alle over 16 år som i 2018 hadde fullført høgskole- eller universitetsutdanning. Det var den høyeste andelen av bydelene i Oslo. Andelen for Oslo var 51,6 %, for Norge 34,1 %.Befolkningens utdanningsnivå, tabell 2 og 3. ssb.no. Besøkt 11.5.2020.

Innvandrerbefolkningen utgjorde 28 % av befolkningen ved inngangen til 2020. Personer med landbakgrunn fra Asia, Afrika og Latin-Amerika utgjør 12 %. Sverige er landbakgrunn for 2,9 % i 2020, ned fra 5,2 % i 2012, Polen tilsvarende 2,2 i 2020 og 2,5 % i 2012. Deretter følger Somalia med 1,5 %.Befolkningen etter landbakgrunn (D). Statistikkbanken, Oslo kommune og Personer med innvandrerbakgrunn. Bydelsfakta, Oslo kommune. Besøkt 7.5.2020.

Administrativ bydel – politikk, forvaltning, navn

Tårnhuset på toppen av St. Hanshaugen|thumb|right Bydel St. Hanshaugen grenser til bydelene Grünerløkka, Sagene, Nordre Aker, Vestre Aker, Frogner og Sentrum (som St. Hanshaugen administrerer).

Bydelens budsjett for 2020 er på rundt 1,1 milliarder kr. De store utgiftspostene er helse- og omsorgstjenester 485 mill. kr, barnehager 416 mill. kr, sosiale tjenester og ytelser 242 mill. kr, barnevern 69 mill. kr, aktivitetstilbud til barn og unge, helsestasjoner og skolehelsetjeneste 62 mill. kr, i tillegg til administrasjon og noen fellestjenester 88 mill. kr.Vedtatt budsjett 2020 og økonomiplan 2020–2023. Bydel St. Hanshaugen. Organisasjonskart på side 15. Besøkt 8.5.2020. Bydelsadministrasjonen holder til i Stensberggata 25.

Bydelsutvalget på 15 medlemmer er valgt ved direkte valg og har i perioden 2019–2023 denne sammensetningen: Miljøpartiet de Grønne 4, Høyre 4, Arbeiderpartiet 3, Sosialistisk Venstreparti 2, Venstre 1 og Rødt 1. Bydelsutvalgets leder er Ingrid Randisdatter Fjellberg, Miljøpartiet De grønne. Ved valget til bydelsutvalget hadde tre partier mer enn tre prosent forskjell mellom resultatet i bydelsvalget og kommunestyrevalget i Oslo: MDG 26,3 % (Oslo 15,3 %), Ap 15,6 % (Oslo 20,0 %) og H 21,6 % (Oslo 25,4 %).Samfunnsliv / Valgresultater i Statistikkbanken, Oslo kommune. Besøkt 8.5.2020.

Navnet St. Hanshaugen betegner også den høyden og parken St. Hanshaugen som har gitt bydelen navn. Strøket St. Hanshaugen ligger langs østsiden og syd og vest for parken. Bydelens symbol er silhuetter av tårnhuset i parken og av Gamle Aker kirke.

Historie, bebyggelse og byrom

Middelalder og tidligere

Tidlig bosetting er kjent fra et stort antall førkristne graver i området fra Schwensens gate sydvest for St. Hanshaugen (parken) til Nordre gravlund helt nord i bydelen. På Blåsen i Stensparken er det funnet rester av kunstige voller, sannsynligvis et forsvarsanlegg fra folkevandringstiden (400-600 e.Kr.).Arnved Nedkvitne og Per G. Norseng: Byen under Eikaberg. Fra byens oppkomst til 1536. Oslo bys historie, bind 1. Oslo, Cappelen 1990, side 30. ISBN 82-02-09141-1.

Den eldste veien vestover fra Oslo (middelalderbyen under Ekeberg) gikk over forløperen til Grünerbrua, opp Telthusbakken forbi Aker kirke mot dagens Bislett og videre til Frogner.Erik Schia: Oslo innerst i Viken. Liv og virke i middelalderbyen. Oslo: Aschehoug, 2. utgave 1995, kart side 15 og 107. ISBN 82-03-22114-9. Cirka år 1300 ble Akersveien, der Akersveien og Akersgata ligger i dag, anlagt som forbindelse mellom Aker kirke og den nye Akershus festning.Akersgaten. Oslo, Tryggve Juul Møllers forlag, 1967, 15.

(Store) Aker gård er fra eldre jernalder. Gården, som har ligget nær kirken, var i tidlig middelalder et religiøst sentrum i det som nå er Oslo by, der også ting ble holdt. Gamle Aker kirke, bygget sannsynligvis på slutten av 1000-tallet, er byens eldste stående bygning.Bruun, side 1. I berget under kirken ble det på 1100-tallet drevet gruvedrift på sølvholdig blyglans. Akersberg gruver var Norges første gruvedrift. Gruvedriften ble gjenopptatt fra tidlig på 1500-tallet til den ble stoppet en gang før 1579.

Bymarken og forstedene

Det meste av bydelen ligger på den bymarken som ble lagt ut ved jordegodsgaver fra kong Christian IV i 1629. Marken som ble gitt til byens borgere som beitemark var grunnen som hørte til eksisterende gårder, blant andre Aker, Lindern, Stein (rett nord for Stensparken), og Ullevål, alle fra eldre jernalder, og Valle (yngre gård som ved en senere løkke har gitt strøksnavnet Valleløkken). Byborgerne gjerdet etter hvert inn teiger av bymarka (løkker eller byløkker) og bygget hus på dem. Strøkene Meyerløkka, Bolteløkka, Fagerborg, Lovisenberg og Marienlyst har navn fra løkker.

Fra 1730-årene kom det bebyggelse i det som cirka 1800 ble forstaden Hammersborg med trange, krokete gater med små hus og uthus. Gamle Hammersborg ble revet i 1930-årene.Hammersborg. Oslobyleksikon.no. Besøkt 10.5.2020.

Fra slutten av 1700-tallet ble Bergfjerdingen, området øst for Akersveien med Dops gate og Damstredet, og Telthusbakken rett sydøst for Gamle Aker kirke, bebygget med små trehus. I begge områder er mange hus bevart.

1800 til 1910: institusjoner, murbyen

Empirekvartalet, der høyblokken i Regjeringskvartalet ligger og Y-blokken lå) ble utbygget med Militærhospitalet 1807 og Rikshospitalet 1826. I 1860-årene hadde denne nedre del av bydelen blitt en del av det sentrale Christiania med blant annet Sankt Olav katolske domkirke (nygotikk, 1856) og Trefoldighetskirken (nygotikk, 1858). Disse områdene ble innlemmet i byen ved byutvidelsen i 1839, mens resten av bydelen ble innlemmet i 1859, med unntak av Adamstuen, halve Lindern og Marienlyst som først ble en del av byen da Oslo og Aker ble slått sammen i 1948.

Meyerløkka nord og syd for St. Olavs gate ble bebygget med bygårder fra 1860-årene til 1880-årene. I 1870-72 ble Frølichbyen ved Geitmyrsveien og Banksjef Frølichs gate bygget med små hus i sveitserstil med fasader av soltørkede, pussede leirblokker. I 1880-årene kom bygårder blant annet langs Waldemar Thranes gate ved krysset med Ullevålsveien og på Bolteløkka.

Fra 1865 ble høyden St. Hanshaugen opparbeidet som park ved at Christiania Byes Vel plantet 1275 trær, og parken ble frem mot århundreskiftet en attraksjon i byen med sin utsikt, restaurant, konserter, fremvisning av dyr med mer.Sankt Hanshaugen. oslobyleksikon.no. Besøkt 10.5.2020.

I 1890-årene var det en voldsom byggevirksomhet i bydelen, som i byen ellers, med leiegårder så langt nord som Fagerborg og Adamstuen. Strøket St. Hanshaugen fikk tett bebyggelse.Bruun, side 87. Av 6050 gjenværende boliger i 2011 bygget før 1900 ligger rundt 5700 i bygårder, rundt 150 er eneboliger og rundt 200 tomannsboliger og andre hus på en eller to etasjer. Omtrent en fjerdedel av alle 22 140 boliger i bydelen i 2011 tilhører derfor den historiske murbyen.Folke- og boligtelling 2011, tabell 09802 og Folke- og boligtelling 2001, tabell 04300. Tabell 04300 omfatter tidligere bydel St. Hanshaugen–Ullevål, tallene for andre boliger enn blokk og bygårder er helt tilsvarende nåværende bydel. Besøkt 11.5.2020. Bydelen tilhørte det som i tiårene frem til 1900 ble vestkanten, med preg av den nye middelklassen. I 1890-årene var tomteprisene ved St. Hanshaugen av de høyeste i byen, og Myhre peker på den sentrale beliggenheten som en blant flere forklaringer.Myhre, side 379.

To små parseller av Pilestredet hadde hestesporvogn fra 1875 (Homansbyen-linjen). I 1899 kom trikken i Ullevålsveien og via Geitmyrsveien til Sagene. Taksten var 10 øre for voksne og 5 øre for barn. Da linjen ble nedlagt 1966 var voksentakst 80 øre. Trikk til Adamstuen åpnet i 1909, til Ullevål Hageby i 1925.