Trond Ivar Johansen (1924–2026) var en norsk etterretningsagent og motstandsmann under andre verdenskrig, senere assisterende direktør i Forsvarets etterretningstjeneste. Han var en sentral skikkelse i diskusjonen om og granskningene av de hemmelige tjenestene i Norge på 1970-, 1980- og 1990-årene.
Liv og virke Johansen vokste opp i enkle kår i Drammen og hadde ingen formell utdannelse. Han begynte sitt etterretningsarbeid for XU i Drammen under andre verdenskrig og arbeidet på et av den tyske hærs administrasjonskontorer hvor han fikk ut viktige opplysninger om tyskernes troppeforflytninger. Dekknavnet hans var «Kontoristen». Han er blitt karakterisert som «XUs beste agent i Drammen». Da han i 1945 kom i faresonen på grunn av arrestasjoner i Drammensområdet, ble det spesielt nevnt i et brev fra Forsvarets Overkommandos etterretningskontor i Stockholm: «Dere må sette alt inn på at han går klar, han er nemlig den beste kilde i hele landet […] vi må for enhver pris ikke miste ham». Johansen dro til Sverige i mars 1945.
Etter krigen ble han hentet inn i oppbyggingen av Forsvarets etterretningstjeneste. Han blir karakterisert som faglig «meget dyktig, kunnskapsrik med et bredt utsyn og en sikker politisk dømmekraft – ulik den holdningen som ellers ofte preger menneskene i de hemmelige tjenester…». Han har blitt omtalt som «sjarmerende og med en egen evne til å styre samtalene dit han selv ønsker», et bilde som utfylles gjennom beskrivelsen av en «iskald, om nødvendig hard og kynisk etterretningsmann som kan bruke rå makt for å nå sine mål».
En ledende skikkelse i E-tjenesten Han hadde flere sjefsstillinger i e-tjenesten blant annet i Liaisongruppen med ansvar for fordekte operasjoner og i seksjon D for spesiell innsamling og analyse. I hans tjenesteperiode var han underlagt følgende sjefer for e-tjenesten: oberst Vilhelm Evang, som gikk av i 1966, senere generalmajor Johan Berg, senere generalmajor Reidar Torp, senere forsvarssjef Sven Hauge, senere forsvarssjef Fredrik Bull-Hansen, kontreadmiral Jan Ingebrigtsen, kontreadmiral Egil J. Eikanger og generalmajor Olav Bjerke.
Det har blitt fremsatt en rekke påstander om Johansen. De ble alle behandlet i Lund-kommisjonen, som konkluderte på følgende måte: «Kommisjonen har ikke funnet grunnlag for påstandene». Kommisjonens leder, høyesterettsdommer Ketil Lund, karakteriserte under et møte i forbindelse med 10-års markeringen for EOS-utalget i 2006 disse påstandene som «noe tøv» og understreket at «Trond Johansen helt siden 18-års alder, da han gikk inn i motstandsbevegelsen under krigen, hadde tjent sin nasjon som en utmerket tjenestemann» (Aftenposten 13. juni 2006). Johansen gikk av for aldersgrensen i 1994.
Det var først i den såkalte Listesaken mot blant andre Ivar Johansen i 1977 at Johansens rolle i norsk etterretningshistorie i ble kjent og omtalt for et videre publikum.
I sine minneord over Johansen skrev sjefen for etterretningstjenesten, admiral Nils Andreas Stensønes: «Trond Johansen var den fødte etterretningsmann. Skarp, ambisiøs - og hemmelig. Han hadde analytiske evner langt utenom det vanlige, og han forsto seg på folk.»
Arbeiderpartiet Han var gift med Grethe Johansen (1923–2007), som var leder for Akershus Arbeiderparti og medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre. Selv meldte han seg inn i Arbeiderpartiet i 1960 og var fra 1973 medlem av Arbeiderpartiets sikkerhetspolitiske utvalg.
Johansen var nær venn av utenriksminister Knut Frydenlund i 30 år. De ble kjent da de begge var stasjonert i Vest-Tyskland i 1950-årene. Da Johansen i 1973 kom inn i Arbeiderpartiets utenrikspolitiske utvalg, ble Frydenlund samtidig den førende person i partiet når det gjaldt sikkerhetspolitikk. Johansens engasjement i Arbeiderpartiet avfødte også kritikk innad i E-tjenesten. Lundkommisjonen sa imidlertid at ingen av de gjenlevende sjefer i E-staben «har hevdet at han har misbrukt sitt engasjement innad i tjenesten.[…] Heller ingen andre personer som har tjenestegjort i E-staben […]»
Også utenriksminister Thorvald Stoltenberg var en god venn av Johansen. Han var regnet som en «midtbanespiller» i sikkerhetspolitikken – med god avstand til fløyene. Han var heller ikke særlig aktiv i det utenrikspolitiske utvalget som han var medlem av i en årrekke.
Utmerkelser Johansen har mottatt følgende utmerkelser, listet kronologisk etter tildeling: Tysklandsbrigadens veteranmedalje Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner Forsvarets hederskors Etterretningstjenestens fortjenstmedalje
Referanser
Litteratur Olav Riste og Arnfinn Moland: «Strengt hemmelig» – Norsk etterretningstjeneste 1945–1970, Universitetsforlaget 1997,
Eksterne lenker
Kategori:Personer tilknyttet Etterretningstjenesten Kategori:Medlemmer av XU Kategori:Personer fra svensketrafikken 1940–1945 Kategori:Nordmenn under den kalde krigen Kategori:Norske hundreåringer Kategori:Personer fra Drammen kommune