Volkswagen Type 1, i Norge bedre kjent som Folkevogn Boble, er en kompaktbil produsert av Volkswagen fra 1938 til 2003.

Bilen er pr. dags dato verdens mest produserte personbil med 21,529,464 produserte eksemplarer.

Bilmodellen fikk raskt kallenavn på en rekke språk. På norsk ble den som regel omtalt som boble på folkemunne, mens den f.eks. ble omtalt som Beetle på engelsk og Käfer på tysk. VW brukte imidlertid ikke kallenavnene offisielt i sin markedsføring før august 1967. Frem til da var modellens offisielle navn «Type I», mens betegnelsene 1200, 1300 og 1500 ble brukt om de ulike variantene av bobla basert på motorens slagvolum i kubikkcentimeter.

I 1998, mange år etter at modellen hadde gått ut fra modellprogrammet i de fleste land (den var fortsatt i produksjon i Mexico frem til 2003) introduserte VW en ny modell, «New Beetle», bygget på samme plattform som Volkswagen Golf.

Historie «Folkets bil» Bilens opprinnelse går helt tilbake til 1925, da Béa Barenyi sendte inn sine konsepter til Maschinenbauanstalt Wien. Annen inspirasjon kommer fra Tatra T97 fra 1931 og Porsche Typ 12 fra 1931.

Adolf Hitler møtte Ferdinand Porsche i 1933 for å diskutere utviklingen av en «Volks-wagen» («Folkets bil», «Folkevogn»), en enkel bil som skulle kunne transportere to voksne og tre barn i en fart av 100 km/t, og som ikke skulle koste mer enn 990 tyske riksmark.

Erwin Komenda, sjefsdesigner hos Porsche, var ansvarlig for utvikling og design av bilen.

Type 1s mekanikk og chassis ble delt med flere tyske militærkjøretøy, inkludert Volkswagen Kübelwagen, som ble brukt av både det tyske militære og SS, og amfibiebilen Schwimmwagen, som ble produsert i et lite antall, 14 200 stk.

Ferdinands karriere fortsatte med designet av Porsches tidlige modeller.

I boken The True Story of the Beetle fra 2009, skrevet av Paul Schilperoord, kommer det fram at det er Jozef Ganz som har designet bobla. Ganz var opprinnelig jøde.

Militær-Bobla Prototypene av Kdf-Wagen, som dukket opp fra 1935, ble produsert av Daimler-Benz i Stuttgart. Bilen hadde allerede fått sin kjente, runde form og sin luftkjølte og bakmonterte boksermotor. Men, fabrikken hadde kun produsert en håndfull biler da krigen brøt ut i 1939. Derfor var de første volumproduksjonene militære utgaver, nemlig den Jeep-liknende Kübelwagen og amfibiebilen Schwimmwagen.

Bilen var designet for å være så enkel som mulig mekanisk sett, slik at det var lite som kunne gå galt. Den luftkjølte 985 cm³ (25 hk) motoren viste seg å være spesielt effektiv i tjeneste for tyskerne i Nord-Afrika, som tjenestegjorde i ørkentemperaturer. Dette var grunnet den innebygde viftekjølingen og ytelsene til boksermotoren. Fjæringen var basert på kompakte torsjonsfjærer, i stedet for bladfjærer.

En håndfull sivil-utgaver av Bobla ble produsert, stort sett for høyerestående nazister, i årene 1940-1945, men produksjonsantallet var lite. På grunn av bensinmangel ble noen få bobler fra perioden kjørt på ved. I tillegg til Kübelwagen, Schwimmwagen og en håndfull andre kjøretøyer bygde fabrikken også Kommandeurswagen, et boblekarosseri montert på chassiset fra Kübelwagen. Totalt 669 VW Type 87 ble bygget frem til 1945, da all produksjon ble stoppet på grunn av store skader på fabrikken etter de alliertes bombeangrep. Mye av utstyret og maskinene var allerede flyttet til bunkere under bakken, slik at produksjonen kunne fortsette kort tid etter krigen.

Produksjonsboom miniatyr|upright=1.5|Volkswagen 1963 miniatyr|upright=1.5 Produksjonen av Type 1 økte dramatisk i årene som fulgte, og 5. august 1955 rullet bil nummer én million av samlebåndet. Bobla hadde meget gode kjøreegenskaper i sin klasse, med en toppfart på 115 km/t og 0-100 km/t på 27,5 sekunder med standardmotoren på 34 hk. Dette var overlegent i forhold til konkurrenter som Renault 4CV og Morris Minor, og til og med konkurransedyktig mot moderne småbiler som Mini. Motoren startet umiddelbart, uten choke, og bilen hadde meget gode kjøreegenskaper for å være en så liten bil. Den var økonomisk å vedlikeholde, og morsom å kjøre. Flere amerikanere var dog ikke enige, og Henry Ford II beskrev engang bilen som en liten møkkaboks, i frustrasjon over at det var den bestselgende bilen i USA. På 1960- og 1970-tallet sørget innovative reklamekampanjer og et glødende rykte for driftssikkerhet og pålitelighet for at produksjonstallet passerte nivåene til den tidligere rekordholderen, Ford Model T, da Boble nummer 15 007 034 ble produsert den 17. februar 1972. I løpet av 1973 passerte produksjonen 16 millioner, og den 30. juli 2003 hadde det blitt produsert eksemplarer.

Type 1s mange navn VW Type 1 er kjent under mange navn i mange land. I Tyskland ble den først kalt «Käfer» (bille). Etter andre verdenskrig ble den kjent blant amerikanske tropper som «asphalt bubble» Marm, I. Slang og sjargong. Aschehoug. Oslo, 1962. s. 66, og lenge sa man også på norsk «asfaltboble» (også «asfaltblære»Ark, O. I. Engelsk-norsk militær ordbok. Grøndahl Dreyer. Oslo, 1996. s. 108., «asfaltblemme»MacMillan, T. Stellas nye flamme oversatt av Isak Rogde. Gyldendal. Oslo, 1997. s. 283. «nazikule» eller «Hitler-kjelke»), senere bare «boble». Fra 1970 ble Beetle (oversatt fra Käfer) brukt aktivt i markedsføringen i engelskspråklige land, og dette kallenavnet har i dag tatt over for bubble på engelsk. De fleste språk bruker i dag det lokale ordet for bille.

thumb|Lettere modifisert interiør i en 1969-modell mexicansk BobleKäfer (bille) i Tyskland Beetle (bille) i England Broscalanu' eller Broscuţa (frosk) i Romania Sedan, så Fusca (Fusquinha eller lille Fusca) i Brasil Boble i Danmark Coccinelle (marihøne) i Frankrike Σκαθάρι (Scathari, som betyr boble) eller Σκαραβαίος (Scaraveos, som betyr skarabé) i Hellas Maggiolino (bille) i Italia Sedán eller Vocho i Mexico Kever (bille) i Belgia og Nederland Kuplavolkkari (kupla betyr boble) i Finland Kotseng kuba (bokstavelig, 'pukkelrygg-bil') /"pagong" (skilpadde) på Filippinene Kodok (frosk) i Indonesia Garbus (bokstavelig, 'Pukkelrygg') i Polen Brouk (bille) i Tsjekkia Carocha (bille) i Portugal Буба eller Buba (bille) i Serbia Escarabajo i Spania og Latin-Amerika Peta («skilpadde») i Bolivia Volky i Puerto Rico Hrošč i Slovenia חיפושית («Hipushit») i Israel Косτенурка (Kostenurka) i Bulgaria (betyr skilpadde) عقروقة (Ag-ru-ga) i Iraq Bagge (kort for skalbagge, bille) eller bubbla (boble) i Sverige Buba i Kroatia Bug i USA Põrnikas i Estland Kaplumbağa eller tosbağa (skilpadde) eller «vosvos» i Tyrkia. Bogár i Ungarn. Cucarachita (lille kakerlakk) i Honduras Weevil i Canada Foxi i Pakistan Mgongo wa Chura eller Mwendo wa Kobe på swahili Bjalla (bille) på islandsk

Boble-varianter miniatyr|VW 1302 med flat frontrute og mere buet front. miniatyr|VW bobler ble brukt som arbeids kjøretøy ved Mawson Station, Antarktis i 1963 Mens produksjonen av standard-bobla fortsatte ble en Type 1-variant kalt 1302, og 1303, populært Super-boble (Eng: Super Beetle ) produsert fra modellåret 1971 til 1972 (1302), og fra 1973 til 1979 (1303). Denne hadde en mer buet front, og var utstyrt med MacPherson hjuloppheng foran, bedre svingradius, og bedre bagasjeplass foran (80% mer en standard bobla). Superbobla ble oppgradert i 1973 (1303) med et nytt dashbord i plast, og kurvet frontrute.

Superbobla (VW 1302 og 1303-serien, også kalt Type 113) er ikke den eneste Type 1-varianten; andre VW-modeller under Type 1-betegnelsen inkluderer Karmann Ghia og nyttekjøretøyet VW 181, samt Brasilia og de australske Country Buggy og Ascort (produsert lokalt i Australia med VW-deler). Bobla fantes også som halvautomat "Automatic" fra 1968-1973. Denne versjonen hadde 3 gir og ingen clutch-pedal.

Salgsnedgang Bobla satte rekord i 1969 som den mest solgte bil i Norge på et år med 16.706 registreringer. Rekorden sto i 53 år.

Bobla fikk heftig konkurranse fra mer moderne biler – spesielt japanske økonomimodeller på det amerikanske markedet og supermini-biler i Europa – og salget begynte å synke midt på 1970-tallet. Det hadde blitt gjort flere forsøk på å erstatte bobla på 1960-tallet – Type 3, Type 4 og den NSU-baserte K70 – men ingen av forsøkene var vellykkede. I 1974 begynte fabrikkene i Wolfsburg å produsere den nye vannkjølte, frontmotoriserte forhjulstrekkeren Golf i stedet for bobla, en bil ulik sin forgjenger på omtrent alle områder.

thumb|300px|En boble skifter ham Produksjonen fortsatte i mindre antall på andre fabrikker i Tyskland frem til 1978, men hovedproduksjonen flyttet til Brasil og Mexico. Den siste bobla ble produsert i Puebla, Mexico, midt i 2003. Den siste produksjonen på 3 000 bobler ble solgt som 2004-modeller, og merket Última Edición, med kromlister og to spesielle lakkfarger, lys blå eller beige, hentet fra New Beetle. Produksjonen i Brasil stoppet i 1986, startet igjen i 1993 og fortsatte frem til 1996. Volkswagen solgte bobla i USA frem til 1978 (cabriolet-modellen frem til januar 1980) og i Europa frem til 1985.

Bobla i U-land Andre land produserte bobler fra byggesett: Thailand, Indonesia, Sør-Afrika, Australia og Nigeria har alle montert bobler på lisens fra Volkswagen.

Boble-modeller produsert i Mexico og Brasil hadde flere forskjeller: Den brasilianske versjonen hadde samme karosseri som den europeiske/amerikanske 1958-1964-modellen, med tykkere dørstolper og små vinduer. Denne karosseritypen ble også produsert i Mexico frem til 1970. Brasilianske byggesett ble sendt til Nigeria mellom 1975 og 1987, hvor bobler ble lokalt produsert. Den brasiliansk-produserte versjonen har også blitt solgt i andre søramerikanske naboland, blant annet Argentina og Peru.

Den brasilianske bobla hadde fire forskjellige motorstørrelser: 1 100 cm³, 1 200 cm³, 1 300 cm³, 1 500 cm³, 1 600 cm³ og 1 700 cm³. På 1970-tallet laget Volkswagen SP-1 og SP-2, Type 149, som var utstyrt med en luftkjølt VW-motor på 1 700 cm³. I Brasil fikk Bobla aldri elektronisk bensininnsprøytning, men var utstyrt med én eller to forgassere hele sitt liv.

Produksjonen av New Beetle sluttet i 2006. Den ble sist brukt i den brasilianske versjonen av Volkswagen Caravelle, kalt Kombi, og ble erstattet av en 1,4 liters vannkjølt motor.

Bobler produsert i Mexico (siden 1964) har større vinduer i dørene mellom 1971 og 2003, med den eldre typen bakrute (fra 1958) frem til midt på 1970-tallet. Denne utgaven, etter midten av 1970-tallet, fikk små endringer med blant annet introduksjonen av elektronisk tenning i 1988, et alarmsystem i 1990 og elektronisk bensininnsprøytning i 1993.

Uavhengige importører fortsatte å levere bobler til flere store land, blant annet Tyskland, Frankrike og Storbritannia, frem til produksjonen avsluttet i 2003. Hengivne fans av bilen oppdaget også en måte å omgå amerikanske sikkerhetskrav på, ved å plassere nylig produserte meksikanske modeller på rammen fra tidligere, amerikansk-registrerte biler, mellom 1998 og 2003. Den meksikanske utgaven (sammen med sin brasilianske brormodell) var på amerikanske DOTs (Department of Transportation) liste over gråsoneimport etter 1978, fordi bilen ikke oppfyller amerikanske sikkerhetskrav. En amerikansk borger som kjører en meksikansk boble over grensen mellom USA og Mexico, og inn i USA, vil sannsynligvis få bilen beslaglagt av amerikanske myndigheter.thumb|Volkswagen Type 1 har lenge vært populært brukt som drosjer i Mexico by.

Produksjonen i Mexico ble avsluttet på grunn av meksikansk politikk, også miljøpolitikk: Bobla oppfylte ikke lenger utslippskrav i Mexico by, hvor bilen ble brukt som billige drosjer. I tillegg krevde myndighetene, på grunn av økende kriminalitet, at kun firedørs biler ble brukt som drosjer, og gjorde det derfor umulig å bruke Bobla, som kun har to dører. I tillegg hadde Volkswagen forsøkt å gjøre merkenavnet sitt mer eksklusivt, noe som gjorde at den billige Bobla kolliderte med selskapets identitet. I tillegg hadde kundene begynt å foretrekke mer moderne biler som Volkswagen Pointer og Volkswagen Lupo.