Ella Hval (født Ella Signe Quist Kristoffersen; 1904–1994) var en norsk skuespiller og instruktør som var ved Nationaltheatret i en årrekke.
Hval vokste opp i en arbeiderfamilie på Torshov i Kristiania og skildret oppvekstmiljøet i erindringsboken Jeg har alltid hatt vanskelig for å glemme fra 1979. Hun kom til teateret gjennom arbeiderbevegelsens amatørteatervirksomhet. Her møtte hun også sin første ektemann, dikteren Rudolf Nilsen. De ble gift i 1924, men Rudolf Nilsen døde av tuberkulose i 1929.
I 1932 debuterte hun på Chat Noir og ble samme år gift med legen Einar Hval. Etter å ha vært kabaretskuespiller i et par år var hun 1934–35 ved Nationaltheatret. Sitt gjennombrudd som skuespiller fikk hun imidlertid først på Den Nationale Scene i 1936. I 1940 ble hun igjen ansatt ved Nationaltheatret, hvor hun ble inntil hun ble pensjonert i 1974.
Ella Hval var formann i Norsk Skuespillerforbund 1951–1961 og 1965–1967, og hun spilte en viktig rolle i avtaleforhandlinger med teatrene og NRK.
Hun ble i 1973 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, mottok Kongens fortjenstmedalje i gull og i 1977 Norsk kulturråds ærespris.
Bydelsutvalget i bydel Sagene vedtok 18. juni 2020 at plassen på baksiden av Sandaker senter skulle hete Ella Hvals plass.
Bibliografi Jeg har alltid hatt vanskelig for å glemme – Gyldendal, 1979.
Referanser
Eksterne lenker
Nationaltheateret: Ella Hval, roller Torshov - Ella Hval Ella Hval i Norsk biografisk leksikon
Kategori:Skuespillere ved Nationaltheatret Kategori:Skuespillere ved Den Nationale Scene Kategori:Norske fagforeningspersoner Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull Kategori:Norske skuespillere Kategori:Personer fra Oslo