Kirk Douglas (opprinnelig Issur Danielovitch; 1916–2020) var en amerikansk skuespiller, filmprodusent, regissør og forfatter. Douglas regnes som den siste store fra Hollywoods gullalder. Det var da de store selskapene stort sett hadde full kontroll over bransjen, samtidig som de største stjernene kunne velge roller og regissører etter egen smak. I sine beste roller fremstilte Douglas stoiske og handlekraftige menn, ofte i form av antihelter, som ikke smurte på glatt sjarm.
I likhet med sine samtidige Paul Newman og Marlon Brando foretrakk han krevende og kommersielt usikre filmprosjekter. Med et gjennomborende blikk og skarpskårne trekk med karakteristisk hake hadde han et lett gjenkjennelig utseende.
I sin mest produktive periode medvirket han i tre filmer årlig og ble nominert tre ganger til Oscar som beste skuespiller. Douglas ble ikke tildelt noen ordinær Oscar, men i 1996 mottok han en æres-Oscar for sitt samlede virke i filmbransjen. Han er særlig kjent for hovedrollene i filmene Han som elsket livet (som bygger på livshistorien til maleren Vincent van Gogh), Ærens vei og Spartacus. Selv var han mest fornøyd med Ensomme er de tapre, som ble laget på et lite budsjett og i strid med filmselskapets råd. Etter stor suksess på film ønsket han fortsatt å være teaterskuespiller. I siste del av 1950-tallet var Douglas på høyden av sin karriere som en av største trekkplaster i Hollywood-filmer og en av USAs mest vellykkede uavhengige produsenter.
Douglas var rundt 170 cm høy (5 fot 6 eller 9 tommer) og ble fremstilt som storvokst ved lave kameravinkler og relativt lave motspillere. Han brukte ofte innlegg i skoene ved innspillinger.Lynn, Jonathan: «Because he was Spartacus: The generosity, professionalism and old Hollywood charm of Kirk Douglas». The Times Literary Supplement, 14. februar 2020.
Hans selvbiografi The Ragman's Son (1988) kom på New York Times bestselgerlister. Han skrev flere romaner, blant annet Dance with the Devil (oversatt til norsk som En dans med djevelen) og Last Tango in Brooklyn.
Mot slutten av livet engasjerte han seg i veldedighet og engasjerte seg for å bygge flere hundre lekeplasser i Los Angeles og støttet et senter for behandling av rusmiddelavhengige. På sin 99 fødselsdag donerte han 35 millioner dollar til for pleie av personer med Alzheimer.
Bakgrunn og familie
Kirk Douglas ble født Issur Danielovitch''' 9. desember 1916 i Amsterdam i New York. Foreldrene Bryna og Herschel var jøder og innvandret fra den belarusiske delen av Det russiske imperiet. Foreldrene endret etternavn til Demsky på grunn av antisemittisme i nabolaget. Foreldrene snakket jiddisch hjemme og kunne ikke lese eller skrive. Faren Herschel (kjent som Harry) arbeidet som skraphandler (engelsk: ragman), og var dermed nederst på rangstigen blant de fattige i nabolaget der Kirk vokste opp sammen med seks søstre. Kirk Douglas utmerket seg som hebraisk-student, og foreldrene vurderte å få sønnen til å utdanne seg til rabbiner. Produksjonsselskapet hans, Bryna Productions, hadde navn etter moren.
Etter high school studerte han engelsk på St. Lawrence University i Canton, New York, og var der leder for studentforeningen. Han utmerket seg i idrett og drev med bryting som student. Douglas detok i studentteateret der.
Vennen Karl Malden foreslo at han skulle bytte navn fra Issur eller Isadore («Izzy») Demsky til Kirk Douglas; Malden hadde selv byttet fra det serbiske Mladen George Sekulovich til et engelskklingende navn. I 1939 fikk Douglas stipend til prestisjeskolen American Academy of Dramatic Arts i New York og fullførte i 1941. Der ble han kjent med Betty Joan Perske (som endret navn til Lauren Bacall) og Diana Dill (født 1923). Dougles tjenestegjorde i marinen under andre verdenskrig fra 1942 til 1944. Etter krigen medvirket han i flere teateroppsetninger i New York, inkludert noen på Broadway. Lauren Bacall satte en Hollywood-produsent i forbindelse med Douglas, hvorpå Douglas begynte en karriere som filmskuespiller.
Kirk Douglas og Diana Dill giftet seg i 1943. De fikk to sønner; skuespilleren og filmprodusenten Michael Douglas, og filmprodusenten Joel Douglas. Ekteparet skilte seg i 1951.Sønnen Michael var med som regiassistent på innspillingen av Helter i Telemark i 1965 (delvis innspilt på Rjukan), der faren hadde hovedrollen. I 1954 giftet Kirk Douglas seg med Anne Buydens, og fikk to sønner med henne.
I filmen Til døden skiller oss ad (2003) medvirket Kirk Douglas sammen med sønnen Michael, barnebarnet Cameron og Kirks tidligere kone Diana Douglas. Kirk Douglas var på denne tiden hemmet etter et hjerneslag noen år tidligere. Han døde 5. februar 2020 i Beverly Hills.
Karriere Han begynte som teaterskuespiller og debuterte på film i Mysteriet Martha Ivers (1946). Gjennombruddet som filmskuespiller kom med Champion (1949) der han fremstilte en bokser. Han trente i månedsvis med en tidligere bokser for å være forberedt til rollen.
Etter Champion fikk han høye honorarer og roller i filmer av ledende regissører som Stanley Kubrick, Elia Kazan, John Frankenheimer, Billy Wilder, William Wyler og Vincente Minnelli. I 1950 medvirket han i The Glass Menagerie som var filmversjonen av Tennessee Williams drama.
Douglas ble nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle for rolletolkningene sine i filmene Champion (1949) og Blendende løgn (1952), samt for rollen som Vincent van Gogh i filmen Han som elsket livet (1956). Han har videre hatt ledende roller i filmer som En verdensomseiling under havet (1954), Vikingene (1958, delvis innspilt i Norge), Spartacus (1960), Helter i Telemark (1965, innspilt i Norge) og USS Nimitz forsvunnet i Stillehavet (1980). Karrieren var på hell fra rundt 1970 da det gamle studiosystemet ble erstattet av New Hollywood der filmregissøren snarere enn studioet hadde styringen.
I 1963 hadde han hovedrollen i teaterversjonen av Ken Keseys One Flew Over the Cuckoo’s Nest. Douglas forsøkte å lage film av boken, men fant ikke noe filmselskap som var interessert, inntil sønnen Michael fikk laget filmen i 1975. Filmens norske tittel var Gjøkeredet. Jack Nicholson hadde i filmen figuren Douglas fremstilte på teater 12 år tidligere.
Douglas' filmkarriere stanset i 1996 etter at han fikk et hjerneslag. Slaget medførte at han ble lammet på den ene siden av ansiktet og fikk problemer med taleevnen. Han har imidlertid hatt noen spesialtilpassede filmroller etter det. Douglas blogget på Myspace fra 2007 til 2011 og ble i denne perioden omtalt den eldste kjendisbloggeren på nettstedet. Han medvirket under Oscar-utdelingen i 2011.
I 1999 ble Douglas kåret til tidenes 17. største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. Han ble nominert til Oscar fire ganger. Billy Wilders satiriske Dagens sensasjon (1951) regnes som en av Douglas' beste prestasjoner.
Dalton Trumbo var svartelistet som «kommunist» på 1950-tallet, og Douglas bidro til å bryte denne praksisen ved å føre Trumbo opp som manusforfatter for Spartacus (i ettertid overdrev Douglas sin rolle i denne saken).
Filminnspillinger i Norge Han tilbragte flere måneder i Norge forbindelse med innspilling av Helter i Telemark.
I forbindelse med Vikingene fra 1958 (som var delvis innspilt på Vestlandet) besøkte Douglas og andre stjerner Norge.
Samarbeid med Kubrick
Douglas samarbeidet med Stanley Kubrick fra midten av 1950-tallet til 1960. Douglas hadde stor respekt for Kubricks talent som filmskaper og sa i en berømt kommentar «Stanley Kubrick is a talented shit». I forbindelse med sin 100-årsdag sa Douglas til Variety at Kubrick «was a bastard». Både Douglas og Kubrick var på midten av 1950-tallet i en fase i karrieren der de ønsket mer kontroll av produksjonene de var involvert i. Douglas var godt etablert som et toppnavn i Hollywood, mens Kubricks karriere var skjør og usikker. Douglas ønsket å knytte til seg en dyktig regissør som kunne styrke omdømme for hans filmselskap, Bryna Productions, i bransjen.Fenwick, J. (2020). Kirk Douglas and Stanley Kubrick: Reconsidering a Creative and Business Partnership. Kapittel 13 i A Critical Companion to Stanley Kubrick redigert av Elsa Colombani. Rowman & Littlefield publishers.
Kubricks gjennombrudd som filmskaper var Spillet er tapt (1956) som var en kommersiell fiasko. Kubrick og James Harris, i Harris-Kubrick Pictures, inngikk da kontrakt med Bryna Productions (Kirk Douglas' selskap) om å lage fem filmer. Med denne kontrakten fikk Kubrick stjernen Douglas med i den neste filmen og tilgang til Hollywoods produksjonsapparat og stort budsjett først med Ærens vei. Douglas aksepterte å medvirke i Ærens vei etter at Harris-Kubrick hadde avtalt å lage ytterligere tre filmer for Bryna. Etter brudd i samarbeidet med United Artists, trengte Kubrick en stjerne som Douglas i hovedrollen for å sikre avtale med et av de andre store selskapene i Hollywood.Ærens vei omhandler en lite ærerik fransk manøver under første verdenskrig og filmen var lenge forbudt i Frankrike. Clint Eastwood kalte det en stor antikrigsfilm og filmen var også kontroversiell i USA på grunn av antikrigsperspektivet. Douglas hadde hovedrollen i Ærens vei og den omtales som en av Douglas' beste. Douglas bidro til finansiering av filmen. Dette var første gangen Kubrick arbeidet med en stor stjerne og det opprinnelige manuset ble skrevet om slik at hovedpersonen fremstilt av Douglas ble løftet frem.
I Spartacus (1960) hadde Douglas hovedrollen og Douglas medvirket også som produsent. Spartacus hadde mange stjerner, svært stort budsjett og regnes som Kubricks minst personlige verk. Spartacus ble en stor kommersiell suksess og ble godt mottatt av kritikerne. Den ble tildelt fire Oscar blant annet til Peter Ustinov for beste mannlige birolle. Spartacus ble produsert for Universal av Douglas' filmselskap Bryna Productions og ikke av Kubricks selskap. Douglas insisterte på Kubrick som regissør i stedet for Anthony Mann som opprinnelig tenkt.
Douglas løste etter dette Kubrick fra kontrakten med Bryna Productions. Etter skuffelsen over Hollywood i forbindelse med Spartacus flyttet Kubrick til England for godt.
Til Spartacus hyret Douglas manusforfatteren Dalton Trumbo som var svartelistet under McCarthyismen og førte opp Trumbo under fullt navn på rulleteksten. Spartacus utmerket seg internasjonale karakterskuespillere som Laurence Olivier, Charles Laughton, Jean Simmons og Peter Ustinov.
Filmografi
1946 – Mysteriet Martha Ivers 1947 – Sorgen kler Elektra 1947 – Out of the Past 1948 – Natt over New York 1948 – Mellom venner 1948 – My Dear Secretary 1949 – Min mann eller din? 1949 – Champion 1950 – Ung mann med trompet 1950 – Glassmenageriet 1951 – Vestens politi 1951 – Dagens sensasjon 1951 – Politidistrikt 21 1952 – The Big Trees 1952 – Høy himmel 1952 – Blendende løgn 1953 – Hva er kjærlighet? 1953 – Fortidens skygger 1953 – De møtte kjærligheten 1954 – Sjøhelten 1954 – En verdensomseiling under havet 1955 – Slike menn er farlige 1955 – Mann uten stjerne 1955 – Villmannen fra Spring Rock 1956 – Han som elsket livet 1957 – Generalen slår seg løs 1957 – Oppgjør i O.K. Corral 1957 – Ærens vei 1958 – Vikingene 1958 – Siste tog fra Gunn Hill 1958 – Djevelens disippel 1959 – Operasjon underskjørt 1960 – Besettelse – originaltittel: Strangers When We Meet 1960 – Spartacus 1961 – By uten nåde 1961 – Siste solnedgang 1962 – Ensomme er de tapre 1962 – Medaljens bakside 1963 – Kroken 1963 – Mord uten spor 1963 – Penger og kjærlighet 1964 – Syv dager i mai 1965 – Første seier 1965 – Helter i Telemark 1966 – Kast en lang skygge 1966 – Brenner Paris? 1967 – Veien til Oregon 1967 – To tøffe gullgravere 1968 – Det tredje offer 1968 – Mafiaens brødre 1969 – The Arrangement 1970 – Det var en gang en kjeltring 1971 – Vrakplyndrerne 1971 – Gunfight 1971 – Spion på kroken 1972 – Dobbeltspill 1973 – Dr. Jekyll and Mr. Hyde (TV-film)