Frelsesarmeen (fra engelsk The Salvation Army) er et kristent kirkesamfunn som tilbyr omsorg for hele mennesket gjennom «suppe, såpe og frelse». Frelsesarmeen ble grunnlagt av ekteparet Catherine og William Booth i London 2. juli 1865 under navnet Christian Mission. Navnet Salvation Army, på norsk Frelsesarmeen, ble tatt i bruk i 1878.
Frelsesarmeens begynnelse – internasjonalt Frelsesarmeen startet i Øst-London i 1865 som en evangelisk vekkelsesbevegelse. Grunnleggerne Catherine og William Booth hadde bakgrunn fra Metodistkirken, men brøt med disse og startet sitt eget arbeid blant mennesker som ikke ble nådd av tradisjonelle kirkesamfunn, herunder fattige, alkoholikere, prostituerte og kriminelle. I starten kalte de seg Christian Revival Association. De ville opprinnelig ikke starte en egen menighet, men hjelpe folk inn i eksisterende menigheter. Men de nyomvendte ville ikke forlate Catherine og William Booth, og de kristne kirkene ville ikke ta dem til seg. Derfor så ekteparet Booth seg nå nødt til å starte sitt eget arbeid for de nyeomvendte. Fortsatt ville de ikke starte en ny kirke eller menighet så de kalte seg nå East London Christian Mission. Først da arbeidet startet utenfor Øst-London kalte de seg Christian Mission.
Catherine Booth var teologen, og William Booth var organisatoren. Begge var de særs gode forkynnere. Mange av dem som sluttet seg til Den kristne misjon, var med å forme den.
I 1878 forandret de igjen navn til The Salvation Army. Ganske snart utviklet Frelsesarmeen en militær oppbygging med et eget militært språk, og de begynte å bruke uniform og militære titler. William Booth hadde vært generalsekretær, men ble nå general.
Frelsesarmeen ble i sin tid ansett som den største kristne vekkelsen verden hadde sett. I løpet av sitt liv startet William Booth 1 000 menigheter i Storbritannia, og organisasjonen spredte seg over hele verden. I Norge startet Frelsesarmeen ca. 100 menigheter i løpet av 30 år.
Frelsesarmeen i Norge Frelsesarmeen ble startet i Norge 22. januar 1888 av Hanna Ouchterlony. Den første menigheten i Norge ble grunnlagt i Kristiania (Oslo). Det norske hovedkvarteret overtok i 1934 også administrasjonen av Frelsesarmeen på Island (1895) og Færøyene (1924), etter at de tidligere hadde ligget under først det danske og senere det internasjonale hovedkvarteret.
Historikk Det nittende århundre var preget av mange store vekkelser. Den norske kirke var fram til dette enerådende, men på denne tiden kom en rekke kristne «vekkelser» over landet. Den haugianske vekkelsen med Hans Nielsen Hauge hadde stor innflytelse, men også Brødremenigheten (også kjent som herrnhuterne) hadde stor fremgang. Konventikkelplakaten ble opphevet i 1842, og dette åpnet for at frikirkelige, lutherske kirkesamfunn fritt kunne utøve sin virksomhet i Norge.
I 1855 startet baptistene sin første menighet i Norge, og i 1860 fulgte metodistene etter. 1870-årene var preget av flere store vekkelser som hadde sitt utgangspunkt i England og USA.
thumb|Wilhelm Peters's Stormangrep på fiskerlandsby fra 1895 viser Frelsesarmésoldater i Son|280x280pxFørste gang Frelsesarmeen er nevnt i Norge, er i Luthersk Ugeskrift den 11. oktober 1879. Norske prester ble her advart mot denne nye sekten som var startet i England. Generelt var prestene innen statskirken sterke motstandere av Frelsesarmeen.Norsk Teologisk Tidsskrift nr.3. 2008
I slutten av 1880-årene ble det i Kristiania dannet en liten gruppe kristne som kalte seg «Den kristne Allianse», som jobbet for sjelens frelse. Gruppens mest kjente medlemmer var bokhandler Hubert, urmaker Gerrar, postmester Jørgensen og garvemester P. Th. Halvorsen. Ryktet om Frelsesarmeen nådde dem og andre. Halvorsen startet sammen med en liten gruppe egne møter under valgspråket «Blod og ild». Det ble tatt kontakt med Hanna Ouchterlony i Stockholm, med ønske om at hun skulle starte Frelsesarmeen i Norge. Hun sendte i 1887 derfor stabsoffiser A. G. Segersteen til landet for å rekognosere. Segersteeen fikk raskt kontakt med «Den kristne Allianse». På en samling med disse i august 1887 bad Segersteen om at Gud måtte gi Frelsesarmeen et hus i Oslo. Halvorsen eide en tomt på adressen Grønland 9 i Kristiania, og byggingen av et hus for Frelsesarmeen var raskt i gang.
thumb|280x280px|Frelsesarmeens hovedkvarter fra 1978 til 2025, på adressen Kommandør T. I. Øgrims plass 4 i Oslo Søndag 22. januar 1888 sto lokalet på Grønland ferdig til den offisielle åpningen av Frelsesarmeen i Norge. Troppene som skulle beseire det norske folk, var tallmessig langt fra imponerende: åtte personer utgjorde hele styrken. Det er imidlertid karakteristisk at halvparten av disse åtte var kvinner, med Hanna Ouchterlony som leder. Da hun året før besøkte England ble hun forfremmet til kommandør, og hun var den første kvinnen utenom Booth-familien som fikk denne rangen.
På åpningsmøtet på Grønland var lokalet sprengt til bristepunktet. Folk var nysgjerrige på den nye bevegelsen som var kommet til landet. De første møtene fikk stor avisdekning. Kritikken i avisene var ulike: «Møtene gikk slag i slag med sang, taler, bønner og atter sang, uten spor av liturgisk orden». «Som en farse som må feies av med liv og fart for å kunne gjøre lykke». «Å dømme etter stemningen i går vil det antakelig ikke være lenge før det blir stiftet et norsk hovedkvarter».
Frelsesarmeen spredte seg raskt I Norge, noe som var helt i tråd med salvasjonistenes optimistiske motto: «Norge for Kristus».
Det første korpset utenfor Kristiania ble åpnet i Arendal den 11. mars samme år. Deretter fulgte Kongsberg, Horten, Drøbak, Hønefoss, Drammen og Kongsvinger. Allerede første året ble det opprettet ti korps i Norge, og det var ca. 30 offiserer.
Ved Frelsesarmeens 25-årsjubileum var det åpnet 93 korps i landet. I løpet av jubileumsåret 1913 ble det holdt 60 000 møter for barn og voksne.
Frelsesarmeen i Norge ble offentlig godkjent som eget trossamfunn i 2005 og hadde 1153 tilskuddstellende medlemmer i 2019.
I 2020 ble det kjent at Frelsesarmeen ville selge sitt hovedkvarter på adressen Kommandør T. I. Øgrims plass 4 i Oslo, på grunn av synkende medlemstall og sviktende økonomi. Hovedkvarteret flyttet til nye lokaler i Oslo i mai 2025.
Øverste leder Den aller første nordmann til å lede Frelsesarmeen i Norge ble kommandør Joachim Myklebust, en av pionerene i Frelsesarmeen i Norge. Han fikk den vanskelige jobben å lede organisasjonen gjennom krigsårene 1940–1945.
Fra 2020 ledes Frelsesarmeen Norge, Færøyene og Island av kommandørene Lisbeth og Knud David Welander.
Frelsesarmeens barn og unge (FABU) Frelsesarmeens barn og unge (FABU) er navnet på Frelsesarmeens arbeid med barn og unge i Norge, Island og Færøyene, virksomheten ledes fra Frelsesarmeens hovedkvarter. Annethvert år møtes FABU-tinget, som er organisasjonens landsmøte med valgte representanter fra hele landet. En av FAbU-tingets viktigste oppgaver er å lage en overordnet strategi, en handlingsplan for arbeidet som skal legges opp etter de to neste årene og velge nytt styre. FABU organiserer blant annet følgende aktiviteter:
konfirmantarbeid, med blant annet felles landsleir hvert år på Jeløya i Moss. ungdomsteamet Dynamo: et ettårig trainee-program for ungdom mellom 18 og 25 år, som er en del av Frelsesarmeens offisersskole. Teamet har base i Oslo, men reiser en del rundt i Norge. Frelsesarmeens speidere (FAS) er en selvstendig organisasjon innenfor Frelsesarmeens barn og unge, og er tilsuttet NSF (Norges speiderforbund) som et korps.
Frelsesarmeens seremonier i Norge Frelsesarmeen bruker ikke sakramenter (nattverd og dåp) som fysiske handlinger eller ritualer, men har en spiritualistisk sakramentforståelse.
Barnevelsignelse: Frelsesarmeen tilbyr «barnevelsignelse» som et ritual som kan skje i tillegg til eller i stedet for barnedåp eller navnefest. Barnevelsignelse er både for spedbarn og større barn. Verken barnet eller foreldrene behøver å være medlem av Frelsesarmeen for å benytte seg av dette tilbudet, og barnet blir heller ikke medlem av Frelsesarmeen gjennom barnevelsignelsen. Begravelse: Frelsesarmeen kan påta seg å lede ritualet i forbindelse med bisettelser. Det er da en offiser som forretter i begravelsen; vedkommende bruker Frelsesarmeens seremonibok. Bryllup: Fra sommeren 2005 har Frelsesarmeen full vigselsrett i Norge. Frem til da kunne Frelsesarmeen holde festen, men ekteskapsinngåelsen måtte foretas ved en annen institusjon med vigselsrett, enten denne var kirkelig eller borgerlig. Konfirmasjon: Frelsesarmeen har et konfirmasjonstilbud som er åpent for alle, uansett bakgrunn og tro. Ved konfirmasjon i Frelsesarmeen forsterkes den unges forankring i det kristne fellesskapet.
Sosialt arbeid i Norge Frelsesarmeen har alltid drevet med sosialt arbeid og driver i Norge i dag en rekke tiltak med fokus på omsorg for hele mennesket. Blant annet drives lavterkeltilbud, botilbud og helsetjenester for personer med rusmiddelavhengighet, støtteprogram for barnefamilier, tiltak for å ivareta eldres psykososiale og ånedelige behov, institusjoner for barn og unge og mange andre sosialinstitusjoner. Mye av dette arbeidet kan gjøres, takket være uvurderlig innsats fra frivillige. Fretex, attføringsbedrift som skal bidra til at mennesker får arbeid gjennom arbeidsrettet rehabilitering, kompetansebygging og arbeidsformidling, er en del av Frelsesarmeen. 10 prosent av bruktomsetningen i butikkene går til Frelsesarmeens øvrige sosiale arbeid. Et eventuelt overskudd brukes til å videreutvikle arbeidstreningsplassene.
Barne- og familievern Frelsesarmeens arbeid for utsatte barn og deres familier startet opp i 1907. Frelsesarmeens barne- og familievern Frelsesarmeens barne- og familievern skal bidra til at barn, unge og familier får en kvalitativ god omsorg til enhver tid.
Barne- og familievernet består av barne-/ungdomsinstitusjoner, senter for barn og familier, og familiekontakten Home-Start.
I tillegg til institusjonsdrift er det flere av institusjonene som også utfører tiltak på oppdrag fra kommunen.
Barnehager Frelsesarmeen driver flere barnehager Frelsesarmeens barnehager . Driften bygger på mer enn 100 års historie. Den første barnekrybben ble etablert allerede i 1894 og den første barnehage, Solgry, åpnet i 1958.
Ettersøkelsesarbeid Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid har som mål å finne mennesker som er kommet bort fra familier og venner. Frelsesarmeen jobber profesjonelt med dette og har et stort nettverk over hele verden.Ettersøkelsesarbeidet fra Frelsesarmeen.no Arbeidet begynte i London på slutten av 1880-tallet i forlengelsen av Frelsesarmeens kamp mot hvit slavehandel og prostitusjon. I 1897 begynte man en tilsvarende virksomhet i Norge, blant annet som en følge av at mange familier mistet kontakten med barn og slektninger som utvandret til USA. I dag arbeider Frelsesarmeens ettersøkelsestjeneste først og fremst med familiegjenforening. Det gjelder både i Norge og internasjonalt.thumb|225x225px|Frelsesarmeens julegryte på Egertorget i Oslo.
Fengselsarbeid Se også Frelsesarmeens fengselsarbeid (Norge)
Frelsesarmeen i Norge har drevet med fengselsarbeid siden 1920 etter justisdepartementets godkjennelse til å gå inn i fengslene og besøke innsatte på cella. Det er ansatte og frivillige med ulik utdanning, yrkeserfaring og bakgrunn er besøkere. Ledelsen for fengselsarbeidet har utdannelse fra Frelsesarmeens offisersskole, helse- og sosialfaglig høyskoleutdannelse, og har bred erfaring med mennesker i vanskelige livssituasjoner. Frelsesarmeen har opparbeidet en unik kontakt og tillit til å møte straffedømte både i og utenfor anstalt.
Misjon og bistand Frelsesarmeens misjon og bistand i Norge samarbeider med Frelsesarmeen i nærmere 40 land i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa. Gjennom prosjekter innen utdanning, helse og hjelp til selvhjelp, samt støtte til lokal Frelsesarmé, fadderordning og nødhjelpsarbeid, er målet å gi håp og verdighet til mennesker over hele verden.
Rusomsorg