nettrødvinger snuterødvinger Lycinae Leptolycinae Dulticolinae Metriorrhynchinae
thumb|Metriorrhynchus rhipidius
Rødvinger (Lycidae) er en familie av biller der de fleste av artene lever i tropene, fem arter er funnet i Norge. De fleste er mer eller mindre røde på farge, dette er et signal om at de er usmakelige og giftige, såkalt aposematisme. En lang rekke insekter, både giftige og harmløse, etterligner rødvingene.
Utseende Middelsstore (5 – 22 mm, enkelte larviforme hunner opptil 80 mm), vanligvis avlange biller med mer eller mindre røde dekkvinger, ofte med svart spiss. Undersiden er som oftest svart. Dekkvingene er som oftest røde, gjerne med svart spiss, enten parallellsidige eller brede og utvidet bakover. Noen arter har sterkt reduserte dekkvinger. Dekkvingene er temmelig myke og læraktige, men hos andre kan de være kraftig kitiniserte (harde). De kan ha et nettmønstret overflate eller lengderibber. Brystskjoldet (pronotum) er mer eller mindre firkantet, med spissvinklede bakhjørner, ofte med en markert og noe oppstående sidekant. Oversiden er delt opp i flere celler skilt med opphøyde ribber. Beina er korte og kraftige. Alle føtter har fem ledd.
Hodet er lite, mer eller mindre nedoverrettet, men synlig, sett ovenfra (det vil si, det dekkes ikke av brystskjoldet). Hos noen grupper er det smalt og trukket ut til en lang snute. Antennene er 9-11 leddete, lange, sagtakkede, kamformede eller med lange, bladformede utvekster, gjerne noe flate. De er festet tett sammen på pannen like ved fasettøynene.
Larvene er avlange og flate, som oftest harde (kraftige sklerotiserte). Hos én gruppe er hunnene larvelignende (larviforme hunner) hele livet, disse har korte, to-leddete antenner.
Levevis De voksne billene er dagaktive og treffes gjerne på blomster, der de spiser nektar og pollen. Andre arter tar trolig ikke næring til seg som voksne. Larvene kan finnes under bark, i jord eller mellom løvstrø. Munndelene tyder på at de lever av flytende føde, men det er uvisst hva de faktisk spiser. Råtnende plantemateriale og slimsopp har blitt foreslått.
Mimikrykomplekser Rødvingene inneholder en rekke usmakelige og giftige stoffer og blir derfor unngått av rovdyr. De sterke fargene, med røde dekkvinger som gjerne har en svart spiss, er signaler om dette (aposematisme). En rekke andre insekter ligner på rødvingenes farger, i noen tilfeller er likheten så stor at de er vanskelige å skille fra ekte rødvinger. Dette kalles et mimikry-kompleks.
Komplekset av arter som etterligner rødvinger i varme strøk er meget omfattende, det blir antatt å være det nest mest omfattende av slike komplekser etter komplekset av arter som etterligner gule og svarte stikkveps. I Norge er rødvingene sjeldne og vi har derfor få eller ingen arter som etterligner dem, men kardinalbille-arten Schizotus pectinicornis kan være et eksempel. I tropene kjenner man rødvinge-etterligninger i billefamiliene praktbiller (Buprestidae), smellere (Elateridae), trebukker (Cerambycidae), maurbiller (Cleridae), plasterbiller (Meloidae), bløtbukker (Oedemeridae), kardinalbiller (Pyrochroidae), bløtvinger (Cantharidae), bladbiller (Chrysomelidae) og snutebille-familien Belidae. I andre insektordener finner man rødvinge-etterlignere som er tovinger (Diptera), vepser (Hymenoptera) og sommerfugler (Lepidoptera, særlig familien bjørnespinnere (Arctiidae)).
Noen av etterligningene er selv usmakelige eller giftige (blant annet bløtvinger, plasterbiller og bjørnespinnere). Dette kalles Müllersk mimikry, i dette tilfellet forsterker etterligningene beskyttelsesverdien av fargen, fordi et rovdyr som angrep en etterligning også ville lære at fargen henger sammen med usmakelighet. I andre tilfelle er etterlignerne ikke giftige, men "snylter" på rødvingenes vernefarger. Dette kalles Batesisk mimikry.
Trilobitt-larver I underfamilien Dulticolinae, som lever i regnskoger i Sørøst-Asia (de er blant annet vanlige i Kinabalu nasjonalpark på Borneo), beholder hunnene sitt larve-utseende hele livet, såkalte larviforme hunner. Disse vokser seg betydelig større enn "normale" rødvinger og kan bli opptil 8 cm lange. Både larvene og de voksne hunnene har en svak likhet med de utdødde trilobittene, og navnet "trilobittlarver" brukes derfor både om larver og voksne hunner i denne gruppen. De er langstrakte og noe flate. Det lille hodet er fullstendig skjult under den fremste ryggplaten (pronotum). De tre brystsegmentene (thorax) bærer store, brede, mer eller mindre trekantede ryggplater. Bakkroppsleddene (abdomen) er korte og brede, harde, og hvert ledd bærer en pigg på siden. Disse interessante insektene nevnes som en turistattraksjon ved økoturisme til Borneos regnskoger.
Systematisk oversikt med noen arter Inndelingen følger BioLib - Lycidae Besøkt 18. oktober 2018 thumb|300px| Lygistopterus sanguineus thumb|300px| Broxylus pfeifferi, en tropisk art
Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien bløtvinger og lysbiller, Cantharoidea Familien rødvinger (maskebiller), Lycidae Underfamilien Ateliinae Kleine, 1928 slekten Atelius Waterhouse, 1878 slekten Dilophotes Waterhouse, 1879 slekten Paratelius Kazantsev, 1992 slekten Mesolycus Gorham, 1883 slekten Scarelus Waterhouse, 1878 Underfamilien Dexorinae Bocak & Bocakova, 1989 - kan også plasseres som en stamme innen Leptolycinae slekten Dexoris Waterhouse, 1878 slekten Elgodexoris Bocak & Bocakova, 1987 Slekten Eulycus Kazantsev, 2018 slekten Lampyrolycus Burgeon, 1937 slekten Lolodorfus Bocakova, 2014 slekten Mimolibnetis Pic, 1936 Underfamilien Dictyopterinae Houlbert, 1922 Stammen Dictyopterini Understammen Dictyopterina slekten Benibotarus Kono, 1932 slekten Chinotaphes Bocákova & Bocák, 1999 slekten Dictyoptera Latreille, 1829(synonym: Dictyopterus) Dictyoptera aurora (Herbst, 1784) slekten Gomezzuritus Kazantsev, Motyka & Bocak, 2023 slekten Greenarus Kazantsev, 1995 slekten Helcophorus Fairmaire, 1891 slekten Kolibaceum Winkler, 1987 slekten Parataphes Kleine, 1925 slekten Propyropterus Nakane, 1968 slekten Punicealis Kazantsev, 1990 slekten Pyropterus Mulsant, 1838 Pyropterus nigroruber (Degeer, 1774) (synonymer: Dictyoptera affinis; Dictyoptera nigrorubra) slekten Pyrotes Kazantsev, 2004 slekten Taphomimus Kazantsev, 1996 Understammen Flagraxina Kazantsev, 2004 slekten Flagrax Kazantsev, 1994 slekten Phaneros Kazantsev, 1992 slekten Staepteron Kazantsev, 1992 stammen Lycoprogenthini Bocák & Bocákova, 2008 slekten Lycoprogentes Pic, 1915 stammen Macrolycinellini Kazantsev, 2012 slekten Macrolycinella Pic, 1922 stammen Proterotaphini Kazantsev, 2012 slekten Proterotaphes Kazantsev, 2006 stammen Taphini Bocák & Bocákova, 1990 slekten Coloberos Bourgeois, 1885 slekten Pseudosynchonnus Pic, 1922 slekten Taphes Waterhouse, 1878 Underfamilien nettrødvinger, (Erotinae LeConte, 1881) stammen Erotini LeConte, 1881 understammen Erotina LeConte, 1881 Slekten Adoceta Bourgeois, 1882 slekten Eropterus Green, 1951 slekten Eros Newman, 1838 slekten Erotides Waterhouse, 1879 slekten Konoplatycis Nakane, 1970 slekten Platycides Kazantsev, 2012 slekten Platycis Thomson, 1864 Platycis cosnardi (Chevrolat 1839) (synonym: Dictyopterus cosnardi) Platycis minutus (Fabricius 1787) (synonym: Platycis minuta; Dictyopterus minutus) slekten Proterotaphes Kazantsev, 2006 slekten Pyrotes Kazantsev, 2004 understammen Pseudaplatopterina Kazantsev, 2012 slekten †Pseudaplatopterus Kleine, 1940 stammen Lopherotini Kazantsev, 2012 slekten Aplatopterus Reitter, 1911 slekten Eulopheros Kazantsev, 1995 slekten Lopheros Leconte, 1881 Lopheros rubens (Gyllenhal, 1817) (synonym: Dictyoptera rubens) slekten †Protolopheros Kazantsev, 2013 (fossil) Underfamilien Leptolycinae Leng & Mutchler, 1922 stammen Duliticolini Mjöberg, 1925 slekten Atamania Kazantsev, 2004 slekten Autaphes Kazantsev, 2004 slekten Trilobitt-larver, Duliticola Mjöberg, 1925 slekten Microeron Kazantsev, 2004 slekten Miniduliticola Kazantsev, 2003 slekten Platerodrilus Pic, 1921 slekten Sinodulia Kazantsev, 2003 stammen Leptolycini Leng & Mutchler, 1922 slekten Alyculus Kazantsev, 1999 slekten Andepteron Kazantsev, 2017 slekten Aplopteron Kazantsev, 2017 slekten Ceratolycus Kazantsev, 2017 slekten Ceratoprion Gorham, 1884 slekten Cessator Kazantsev, 2009 slekten Dominopteron Kazantsev, 2013 slekten †Electropteron Kazantsev, 2012 slekten †Falsoceratoprion Ferreira & Tettamanzi, 2022 (fossil) slekten Flabellocaenia Pic, 1929 slekten Leptolycus Leng & Mutchler, 1922 slekten Lyropaeus Waterhouse, 1878 slekten Nanolycus Kazantsev, 2013 slekten Neolyrium Kazantsev, 2005 slekten Petrovia Kazantsev, 2017 slekten Prioceraton Kazantsev, 2013 slekten Pseudacroleptus Pic, 1911 slekten Tishechkinia Kazantsev, 2013 Underfamilien Libnetinae Bocák & Bocákova, 1990 slekten Libnetis Kleine, 1930 slekten Libnetisia Pic, 1921 slekten Prolibnetis Bocákova, 2004 Underfamilien Lycinae Laporte de Castelnau, 1836 – dekkvingene gjerne brede, utvidet bak stammen snuterødvinger, Calochromini Lacordaire, 1857 slekten Calochromus Guérin Méneville, 1833 slekten Caloptognatha Green, 1954 slekten Dumbrellia Lea, 1909 slekten Lucaina Dugés, 1878 slekten Lygistopterus Dejean, 1833 Lygistopterus sanguineus (Linnaeus, 1758) slekten Macrolygistopterus Pic, 1929 slekten Micronychus Motschulsky, 1861 slekten Parantis Motyka, Masek & Bocák, 2017 stammen Calopterini Green, 1949 slekten Acroleptus Bourgeois, 1886 slekten Brasilycus do Nascimento & Bocáková, 2010 slekten Caenia Newman, 1838 slekten Calopteron Laporte, 1838 Calopteron brasiliense Laporte de Castelnau, 1840 Calopteron reticulatum (Fabricius, 1775) Calopteron terminale (Say, 1823) slekten Cartagonum Pic, 1922 slekten Ceratopriomorphus Pic, 1922 slekten Cyrtopteron Bourgeois, 1905 slekten Emplectus Erichson, 1847 - kan også plasseres i Eurrhacini slekten Idiopteron Bourgeois, 1905 slekten Leptoceletes Green, 1952 slekten Mesopteron Bourgeois, 1905 slekten Metapteron Bourgeois, 1905 slekten Xenolycus Ferreira & Silveira, 2020 slekten Xenomorphon Ferreira, Barbosa, Bocakova & Solodovnikov, 2023 stammen Conderini Bocák & Bocákova, 1990 slekten Conderis Waterhouse, 1879 slekten Xylobanellus Kleine, 1930 stammen Dihammatini Bocák & Bocákova, 2008 slekten Dihammatus Waterhouse, 1879 stammen Eurrhacini Bocákova, 2005 slekten Eurrhacus Waterhouse, 1879 slekten Falsocaenia Pic, 1922 slekten Haplobothris Bourgeois, 1879 slekten Lycomorphon Pic, 1922 slekten Neolinoptes Nascimento & Bocákova, 2017 stammen Lycini Laporte de Castelnau, 1836 slekten Acantholycus Bourgeois, 1883 slekten Lipernes Waterhouse, 1879 slekten Lyconotus Green, 1949 slekten Lycostomus Motschulsky, 1861 slekten Lycus Fabricius, 1787 Lycus latissimus (Linnaeus) stammen Lyponiini Bocák & Bocákova, 1990 slekten Lyponia Waterhouse, 1878 slekten Ponyalis Fairmaire, 1900 stammen Macrolycini Kleine, 1929 slekten Calcaeron Kazantsev, 2004 slekten Cerceros Kraatz, 1879 slekten Macrolycus Waterhouse, 1878 stammen Melanerotini Kazantsev, 2010 slekten Melaneros Fairmaire, 1879 slekten Polyneros Kazantsev, 2009 stammen Metriorrhynchini Kleine, 1926 slekten Achras Waterhouse, 1879 slekten Bekorhynchus Kusy, Motyka, Bilkova & Bocak, 2022 slekten Broxylus Waterhouse, 1879 slekten Bundikanus Kusy, Motyka, Bilkova & Bocak, 2022 slekten Cautires Waterhouse, 1879 slekten Cladophorus Guérin-Méneville, 1830 slekten Diatrichalus Kleine, 1926 slekten Eniclases Waterhouse, 1879 slekten Enylus Waterhouse, 1879 slekten Falsolucidota Pic, 1921 slekten Flabellotrichalus Pic, 1921 slekten Hemiconderis Kleine, 1926 slekten Isuarhynchus Kusy, Motyka, Bilkova & Bocak, 2022 slekten Kuarhynchus Kusy, Motyka, Bilkova & Bocak, 2022 slekten Leptotrichalus Kleine, 1925 slekten Mangkutanus Kubecek, Dvořák & Bocák, 2011 slekten Maraiakoreus Kusy, Motyka, Bilkova & Bocak, 2022 slekten Metanoeus Waterhouse, 1879