Dag Hjalmar Agne Carl Hammarskjöld (1905–1961) var generalsekretær i FN fra 1953 til 1961.
Han døde i en flystyrt den 18. september 1961 i Ndola (Nord-Rhodesia), nå Zambia. Flyet kom fra Léopoldville i Kongo da det styrtet nær Ndola i Nord-Rhodesia.
Hammarskjöld ble valgt til FNs generalsekretær i 1953. Han etterfulgte nordmannen Trygve Lie, den første som innehadde stillingen. Lie mente Hammarskjöld overtok «verdens mest umulige jobb».
På denne posten fikk Hammarskjöld gjennom kritiske år anledning til å bruke sine diplomatiske evner. Han forhandlet frem løslatelsen av 15 amerikanske soldater som var tatt til fange av Kina under Koreakrigen. Han løste en rekke konflikter i Kongo, Palestina, Israel og i Kambodsja. For sin innsats ble Hammarskjöld tildelt Nobels fredspris post mortem i 1961. Det er den eneste gangen at prisen er blitt tildelt noen etter vedkommendes død. Reglene er siden blitt endret, slik at dette ikke lenger er mulig.
Hammarskjöld hadde sin utdannelse i jus og økonomi fra Uppsala universitet og Stockholms universitet i årene fra 1926 til 1935. Han tok en doktorgrad i økonomisk politikk.
Hammarskjöld ble etterfulgt i stillingen som generalsekretær av U Thant fra Burma.
Tidlige år
Dag Hammarskjöld ble født i Jönköping 1905 som sønn av daværende ecklesiastikminister Hjalmar Hammarskjöld og Agnes (f. Almquist), som var datter til sjefen for den kongelige fengselsledelsen Gustaf Fridolf Almquist, som var halvbror til forfatteren Carl Jonas Love Almqvist). Dag var brorsønn til Carl Gustaf Hammarskjöld.
Far Hjalmar Hammarskjöld ble kort etter Dags fødsel utnevnt til diplomat i København, og var fra 1907 landshøvding i Uppsala län. Dag vokste hovedsakelig opp på Uppsala slott og så det som sitt barndomshjem. Faren ble senere landets statsminister, 1914–1917.
Allerede som barn viste Dag en intellektuell legning, og samlet pressede blomster, sommerfugler og utstoppede dyr. I 1911 begynte han på privatskolen Tomtebo i Uppsala, med Hildur Akselsson som lærer. Hun skrev i et brev til hans mor at det var en glede å undervise ham og at han hadde lett for å lære. I 1916 ble han innskrevet på Uppsala høyere læreverk som holdt til i Katedralskolan, der han tok studenten 1923 med åtte A og to a. Han ble deretter student ved Uppsala universitet; først tok han litteraturhistorie og poetikk, filosofi og fransk, som inngikk i hans fil.kand, så nasjonaløkonomi og endelig samfunnsvitenskapelige emner og juridiske studier.
Dag Hammarskjöld ble fil.lic. ved Uppsala universitet 1928, jur.kand. samme sted i 1930, docent 1933 og fil.dr. 1934 ved Stockholms högskola i nasjonaløkonomi. Da han i 1933 forsvarte sin avhandling Konjunkturspridningen: en teoretisk och historisk undersökning på Socialinsitutet, brøt han som første svenske økonom tradisjonen med å kle seg i kjole og hvitt.Henrik Klackenberg, «Hågkomster», Dag Hammarskjöld: En minnesbok, Bonniers 1961, s.40
Karriere i Sverige I 1930 ble Dag Hammarskjöld sekretær for arbeidsløshetsutredningen. I årene 1935-1941 var han sekretær i Riksbanken og 1936-45 sekretær i Finansdepartementet. I 1941 var han styreleder for riksbankens styre. Han fikk tidlig oppdrag i utlandet. I perioden 1948-53 inngikk han i hoveddelegasjonen i OEEC og ble da for et år viseordfører for eksekutivkommisjonen. Fra 1950 til 1953 var han leder for den svenske delegasjonen i Uniscansamarbetet. I 1947 og 1948 var han med i delegasjonen til Pariskonferansen.
Hammarskjöld ble som nasjonaløkonom sammen med Gunnar Myrdal og Bertil Ohlin regnet til Stockholmsskolen, og var i en tid sakkyndig i finansspørsmål i det svenske utenriksdepartementet. I egenskap av økonom var han leder av nemnden for Konjunkturinstitutet fra 1937 og elleve år framover. Han anses å ha vært den som myntet uttrykket planøkonomi. Han spilte en stor rolle i utformingen av Sveriges økonomiske politikk.
Hammarskjöld var kabinettssekretær fra 1949 til 1951, og siden konsultativ statsråd 1951–1953. Tross at Hammarskjöld inngikk i flere sosialdemokratiske regjeringer ble han aldri med i partiet. Ideologisk mener Ernst Wigforss at han først var moderne tory-demokrat. Hammarskjöld sympatiserte med den sosialdemokratiske fordelingspolitikken og planhusholdningen, var konservativt preget i synet på det statlige byråkratiet som skulle beskytte mennesker mot særinteresser og sikre felles verdier, og menneskesynet, ifølge Wigforss, ikke ulikt hans eget. Denne ideologiske blandingen kunne ifølge Wigfors også gjenfinnes i partiet. Han holdt såvel i politikken som kulturen en balanse mellom gammelt og nytt, og «just det balanserade omdömet, jämvikten mellan ulike sider hos en stor naturlig begåvning» var Wigfors' sterkeste minne av Hammarskjöld fra hans tid i regjeringen. I et brev til Wigforss i 1950 i anledning av dennes memoarer, beskrev Hammarskjöld i stedet forskjellen dem imellom som et generasjonsspørsmål: «Det som kanske slår mig starkast och som jag sett så klarast i våra diskusjoner, er verdens katastrofale forfall under det kvartssekel som skiller oss. Uten at forfalle til dramatisering skulle jeg vilja vid jämförelsen mellan den idédebatt jag upplevat och den du skildrar, likna den värdemiljö där den förra utspelats vid en bombad stad, där invånarna få vara glada att av ruinsplitter foga samman ett tillfälligt skydd utan tanke på sammanhang, plan eller permanens».Ernst Wigforss, «Hågkomster», Dag Hammarskjöld : En minnesbok, Bonniers 1961, s.99
Da faren døde i 1954 ble Dag Hammarskjöld valgt til hans etterfølger i stol 17 i Svenska akademien. Skjønnlitteratur var en viktig kilde for Hammarskjöld, han siterte gjerne sine yndlingsdiktere ved offentlige tilstelninger. Han kunne like gjerne analysere klassisk musikk, fransk impresjonister og diskutere kristen teologi. Han hadde også en sterk interesse for naturliv, og var formann i Svenska Fjällklubben 1946-51. Selv om han var student av Axel Hägerström, hadde Hammarskjöld vanskelig for å akseptere den ateismen som spredte seg i samtiden, og var dypt interessert i William James, Ernest Renan, Rudolf Otto, Carl Gustaf Jung og Martin Buber. Til denne siden av personligheten hørte det at han lot innrede et meditasjonsrom i FN-huset.Henrik Klackenberg, «Hågkomster», Dag Hammarskjöld : En minnesbok, Bonniers 1961, s.58f
Generalsekretær i FN thumb|300px|Hammarskjöld utenfor FN-bygningen i New York. Dag Hammarskjöld ble valgt til FNs generalsekretær 31. mars 1953 og ble gjenvalgt i 1957. Han hadde ved tiltredelsen vunnet anseelse gjennom sitt arbeid for OEEC, og posten hadde blitt ledig da Sovjetunionen boikottet forgjengeren Trygve Lie. Faktum er at Dag Hammaskjöld var kandidat nummer fem til stillingen, da Sovjetunionen ikke ville godkjenne de fire tidligere kandidatene. Anthony Eden foreslo da Hammarskjöld. Det var en overraskelse for de fleste at Hammarskjöld fikk posten, ettersom han var en lavmælt person som ikke gjorde sterke forsøk på å fremme egen karrière. Forgjengeren hilste Hammarskjöld velkommen med ordene: «Dag Hammarskjöld, ni övertar världens omöjligaste jobb.»
Han innledet sin tid som generalsekretær med å få satt fri amerikanske piloter som siden Koreakrigen hadde sittet som fanger i Kina. Han sa selv at han hadde fått løslatelsen i fødseldagspresang av Kina i 1955. Dette skjedde etter at Hammarskjöld gjennomførte en større omorganisering innen FN-kanselliet, da han fikk slutt på tendensene til mccarthyisme som preget forgjengeren Lies embetstid, med USA-ledete granskningskommisjoner og oppsigelser av ansatte. Han ble tidlig forbundet med "den tysta diplomatiens strategi", som han redegjorde for i sin årsrapport for 1955. Blant de mer merkelige oppdragene han løste, var da han i 1960 klarte å overtale Fidel Castro og hans menn til å ta inn på hotell i stedet for å overnatte i FN-hagen i New York.FN – Globalt uppdrag, s.130
Hammarskjölds tid som generalsekretær var preget av dyptgående konflikter i verdenspolitikken. I bunnen lå den kalde krigen med motsetningen mellom østblokken og vestblokken. Dette påvirket utviklingen i Suezkrisen, Laos, Algerie, og spilte en enda mer avgjørende rolle i Tyskland hvor de militære forhold var i endring, i revolusjonen i Irak da kong Faisal II av Irak ble myrdet da republiken ble utropt i 1958, at Fidel Castro tok makten i Cuba i 1959, under Kongokrisen, og den blodige undertrykkelsen av opprøret i Ungarn i 1956. Han var vant frem i Suezkrisen, da han under stort tidspress klarte å reise en egen fredsstyrke med tropper fra nøytrale land, men i Ungarn måtte han innrømme nederlag. Da Kofi Annan holdt sin berømte Dag Hammarskjöld-tale i Uppsala i september 2001 konstaterte han at den politiske konteksten selvsagt var forandret, men at det FN som Hammarskjöld hadde vært med på å utforme ennå hadde like vanskelige spørsmål å hanskes med.
Ved Kongokrisen spilte den kalde krigen en avgjørende rolle: Patrice Lumumba søkte Sovjetisk støtte, og utbryterstaten Katanga under Moise Tshombe søkte støtte i vestblokken. Da Lumumba ble myrdet i januar 1961 holdt Sovjetunionen Hammarskjöld ansvarlig for udåden, men senere har det vist seg at det i virkeligheten var Tshombe som var ansvarlig. Sovjetunionen erklærte offisielt posten som generalsekretær som ikke besatt. Ved flere anledninger etter 1957, da Hammarskjöld ble enstemmig gjenvalgt, forsøkte Sovjetunionen å få Hammarskjöld avsatt for påståtte sympatier med vestblokken. Høsten 1960 tiltok kritikken og Nikita Khrusjtsjov krevde i generalforsamlingen at generalsekretæren skulle byttes ut med en troika, idet han hevdet at Hammarskjöld hadde "misbrukt rettslige prinsipper" i Kongo.FN – Globalt uppdrag, s.130f Hammarskjölds svar anses som et høydepunktet i hans karrière, da han forklarte at det ikke var stormakter som Sovjetunionen han representerte, men at FNs organisasjon framfor alt fantes for de andre statene. Hammarskjöld fortsatte: "Det är mycket lätt att avgå; det är inte lika lätt att stanna. Det är mycket lätt att böja sig för stormakternas önskemål; det är en annan sak att göra motstånd" och fick stående applaus fra hele generalförsamlingen, unntatt den sovjetiske delegasjonen.ibid; Petrén, s.198 Høsten etter gikk det så langt at det ble stilt mistillitsvotum, men Hammarskjöld fikk stor støtte, med 83 stater bak seg. Noen land i vestblokken stemte blankt, siden de mente Hammarskjöld sviktet dem, og noen land i østblokken stemte imot ham. Dermed hadde samtidig likevel Krutsjov klart å splitte FN, ettersom Hammarskjölds støtte minsket etter omvalget.Dag Hammarskjöld: En minnesbok, del 4, s.150f
En av Hammarskjölds innsatser var å arrangere to konferanser i Genève for nedrustning av atomvåpen.
Gjennom en nytolkning av FN-paktens artikkel 99, kom han til å styrke generalsekretærens stilling og øke sine muligheter. Dermed kunne han selv gripe inn når situasjonen var fastlåst når noen av stormaktene la inn veto i Sikkerhetsrådet, og ta initiativ med egne møter med ulike lands respektive statssjefer ved konflikter.
Hammarskjölds død thumb|Hjalmar Hammarskjölds familiegrav på Uppsala gamla kyrkogård. thumb|Dag Hammaskjölds gravsten på Uppsala gamla kyrkogård. Omstendighetene rundt flygningen og styrten