Asurbanipal (akkadisk: Aššur-bāni-apli; arameisk: "ܐܵܫܘܿܪ ܒܵܢܝܼ ܐܵܦܠܝܼ"; «Assur er skaperen av en arving»;Bienkowski, Piotr & Millard, Alan red. (2000): Dictionary of the Ancient Near East, University of Pennsylvania Press, 1. utg. s. 36 født 685 f.Kr., død ca. 627 f.Kr.) Disse er datoer i henhold til Den assyriske kongeliste (engelsk tekst) var en assyrisk konge, sønn av Asarhaddon, og den siste sterke konge av det nyassyriske rike. Han styrte i tiden 668 f.Kr. – ca. 627 f.Kr.
Skjønt han var populær blant sine egne undersåtter, var han også kjent for en usedvanlig brutalitet og grusomhet mot sine motstandere. Noen avbildninger viser hvordan han setter en hundekjede gjennom en nedkjempet konges kjeve og så lar ham leve i en hundekennel.
Asurbanipal er berømt for å ha opprettet et bibliotek bestående av en betydelig samling av eldre kileskriftdokumenter i sitt kongelige palass i Ninive. Denne samlingen, kjent som «Ashurbanipals bibliotek», befinner i dag i British Museum i London.
I Bibelen er han omtalt som Asenappar.Nettbibelen: Esras bok 4:10 Den romerske historikeren Junianus Justinus identifiserte Asurbanipal feilaktig med babylonske Sardanapalus.Marcus Junianus Justinus: Epitome of the Philippic History of Pompeius Trogus, Corpus Scriptorum Lationorum. Sitat: «His successors too, following his example, gave answers to their people through their ministers. The Assyrians, who were afterwards called Syrians, held their empire thirteen hundred years. The last king that reigned over them was Sardanapalus, a man more effeminate than a woman.»
Tidlig liv thumb|left|Asurbanipals fest. Asurbanipals far, Asarhaddon, den yngste sønnen av Sankerib, ble tronarving da kronprinsen, Assur-nadin-shumi, ble avsatt av rebeller fra sin posisjon som vasall for Babylon. Asarhaddon var ikke sønn av Sankeribs dronning, Tashmetum-sharrat, men av en vestsemittisk/arameisk «palasskvinne», Zakutu den rene, også kjent ved sitt fødenavn Naqi'a. Den eneste dronning som er kjent for Asarhaddon var Assur-hamat, som døde i 672 f.Kr.
Asurbanipal vokste opp i et lite palass kalt for bit reduti («arverekkefølgens hus»), bygd av hans bestefar Sankerib da han var en kronprins i den nordlige kvadrant av Nineve.Northen Magill, Frank; Christina J. Moose, Alison Aves, Taylor & Francis (1998): Dictionary of World Biography: The ancient world. s. 141–142. I 694 f.Kr. hadde Sankerib fullført «Palasset uten rivaler» i det sørvestlige hjørnet av akropolis og revet det meste av de gamle strukturene. Det førstnevnte palasset ble boligen til Asarhaddon, kronprinsen. I dette huset ble Sankerib myrdet av Asurbanipals onkler som bare kan identifiseres gjennom den bibelske fortellingen som Adrammelek og Sareser.Nettbibelen: Andre Kongebok 19:37 På grunn av denne konspirasjonen ble Asarhaddon konge i 680 f.Kr. Han fortsatte med å bygge om sin bolig bit masharti («våpenhuset» eller «arsenalet»). Bit reduti («arverekkefølgens hus») ble etterlatt til Asurbanipals mor og de yngre barn, blant annet Asurbanipal.
Navnene på fem brødre og en søster er kjente. Sin-iddin-apli, den forventede kronprinsen, døde før 672 f.Kr. Ettersom det ikke var forventet at Asurbanipal skulle bli konge ble han opplært i lærde emner foruten de vante kunnskapene i ridning, jakt, kjøre hestestridsvogn, våpenopplæring, håndverk og kongelig dekorum (sømmelighet). I en unik selvbiografisk utsagn har Asurbanipal spesifisert sin ungdommelig lærling til også å omfatte spådom i olje, matematikk, og ikke minst å lese og skrive. I henhold til legenden, som kan være riktig, var Asurbanipal den eneste assyriske konge som lærte å lese og skrive.
Etterfølgelse på tronen thumb|Asurbanipal på jakt til hest. I 672 f.Kr., da hans dronning døde, reorganiserte Asarhaddon arverekkefølgen til tronen etter tilskyndelse fra sin mor. Han benyttet seg av anledningen da medernes høvdinger underkastet seg til å gjøre utkast til «Vasallavtalen».Grayson, Kirk A. (Høsten 1987): «Akkadian Treaties of Seventh Century BC» i: Journal of Cuneiform Studies 39 (2): s. 130.: «...Esarhaddon imposes oaths to respect the right to succession of his two sons upon various peoples: the Medes in the Vassal Treaties and probably the people of Sippar in Text 3.» Norsk oversettelse: «Asarhaddon påla ed om å respektere retten til tronetterfølgelse for hans to sønner på ulike folk, mederne i Vasallavtalen og antagelig av folket i Sippar i Tekst 3». Høvdingene sverget til at om Asarhaddon døde mens hans sønner fortsatt var mindreårige, skulle de og deres barn være garantert å etterfølge Asurbanipal som konge av Assyria og Shamasj-shum-ukin som konge av Babylon, selv om Asurbanipal var den yngste av de to. Før dette var hans eldre bror Sin-iddin-apli førstevalget til tronen, men han døde det samme året. En monumental stele satt opp to år senere i en nordvestlig provins portretterte Asarhaddon i et relieff og med en sønn på hver side av seg. Disse portrettene, den tidligste som er datert for Asurbanipal og hans bror, viste begge med skjegg som antydet at de var voksne.
Prinsene fullførte sine ulike utdannelser deretter. Bevarte brev fra Shamasj-shum-ukin til hans far ga rapport om situasjonen i Babylon; Asurbanipal i sitt hjem fikk brev som kronprins. Situasjonen ble umiddelbart kritisk i 669 f.Kr. da Asarhaddon døde brått under et felttog sørvestover for å invadere Egypt. Asurbanipal tok ikke imot kongeverdigheten for Assyria før senere det samme året. Hans bestemor Zakutu krevde at alle støttet hans ubestridte krav på tronen og fra nå av rapporterte alle former for forræderi direkte til ham og seg selv. Det viser hvor innflytelsesrik den gamle kvinnen var i begynnelsen av Asurbanipals styre. De offisielle kroningsseremoniene ble utført den andre måneden av det nye året, og innenfor det samme året, 668 f.Kr. innsatte Asurbanipal sin bror som konge av Babylon. Overgangen til det nye kongen skjedde uten åpenbare gnisninger og brødrenes fellesmonarki begynte. Tekster beskriver deres forhold som om de var tvillinger. Det var imidlertid klart at Asurbanipal, som konge av Assyria, som hans forfedre før ham, også ble kalt for «universets konge», hvilket innebar at de mente de hersket over eller hadde rett til å herske over den verden som de kjente til. De som ikke anerkjente denne retten måtte bli nedkjempet.
Militære prestasjoner thumb|Detalj fra et steinmonument med Ashurbanipal II som kurvbærer, 668-655 f.Kr. Fra tempelet til Nabu ved Borsippa, Irak, nå i British Museum Selv om han var en populær konge blant sine egne undersåtter, var Asurbanipal også kjent for sine umåtelige grusomme handlinger overfor sine fiender. I Assyria ble det ikke sett på som en motsetning. Tvert imot ble det skrytt åpenlyst av det som en del av hans propaganda. En del bilder viser ham hvor han setter en hundekjetting gjennom kjeven på en beseiret konge og deretter lar ham leve i en hundegård.Luckenbill, D.D. (1926): Ancient Records of Assyria and Babylonia, 2. s. 314. Mange av bildene fra perioden synes å framvise åpenbar glede over hans brutalitet.
Asurbanipal arvet fra Asarhaddon ikke bare tronen, men også den pågående krigen mot Egypt og Kusj/Nubia. Asarhaddon hadde sendt en hær mot dem i 667 f.Kr. som beseiret Taharqa, den nubiske farao av Egypt, i nærheten av Memfis mens Asurbanipal hadde vært i hovedstaden i Ninive. På den samme tiden hadde de egyptiske vasallene gjort opprør og ble deretter nedkjempet. Alle de beseirede egyptiske lederne, unntatt en, ble deportert til Ninive. Kun Necho I, den innfødte egyptiske prinsen av Sais, klarte å overbevise assyrerne om sin lojalitet og ble sendt tilbake for å bli en assyrisk klientkonge av Egypt en gang rundt 670 f.Kr. Etter at tidligere farao Taharqa var død i 664 f.Kr., invaderte Tantamani, Taharqas nevø og etterfølger, Øvre Egypt og gjorde Teben til sin hovedstad. I 664 f.Kr. beseiret Tantamani de andre egyptiske fyrster i Memfis, og det er mulig at Necho I døde i dette slaget.«Twenty Sixth Dynasty of Egypt»
Asurbanipal sendte en ny hær og beseiret på nytt nubierne, og sendte Tantamani tilbake til Nubia hvor han siden ble værende. Assyrerne plyndret Memfis og tok med seg mye krigsbytte tilbake. Hvordan det assyriske dominansen i Egypt ble avsluttet er ikke klart, men Nechos sønn Psammetik I, som assyrerne kalte for Nabu-šēzibani, klarte å skaffe seg uavhengighet samtidig som han beholdt en form for vennskapelig forhold til Assyria. En interessant assyrisk inskripsjon forteller at den lydiske kong Gyges mottok drømmer fra den assyriske guden Assur som fortalte at om han underkastet seg Asurbanipal ville han overvinne sine fiender. Etter at han sendte sine folk for meddele sin underkastelse for den assyriske kongen, klarte han å beseire kimmerierne, men da han støttet opprøret til en av de egyptiske rebellene i sin land ble han selv overvunnet av Kilikia.Roaf, M. (2004.): Cultural Atlas of Mesopotamia and the Ancient Near East, Facts on File, s. 190–191.
Alt synes nå sikkert. Assyria beholdt kontrollen og hadde underkastet Media, Persia, Aramea, Fønikia, Israel, Judea, Anatolia, nordlige Arabia, nyhettittene og Kypros med få problemer under Asurbanipals styre. Urartu ble beseiret og undertrykket, og nubierne hadde blitt forvist fra Egypt og en vennligsinnet klientkonge på den egyptiske tronen. Samtidig fungerte også fellesmonarkiet i Mesopotamia og det var tilsynelatende ingen problemer mellom Babylon og den assyriske kongen.
Som et tegn på sin gode vilje sendte Asurbanipal en statue av guddommen Marduk til sin bror.Frame, Grant (1992). Babylonia 689-627 B.C.: A political History. Publications de l'Instute historique et archéologique néerlandais de Stamboui 69. Leiden: Nederlands Instutuut voor het Babije Oosten. XXXV, 358, s. 104. Shamsj-shuma-ukins makt var begrenset. Han utførte babylonske ritualer, men de offisielle byggeprosjektene ble fortsatt utført av hans yngre bror. I løpet av hans første år var Elam fortsatt i fred som det var under hans far. Asurbanipal hevdet faktisk at han sendte matforsyninger i en periode med sult. Rundt 664 f.Kr. endret imidlertid situasjonen og Urtaku, kongen av Elam, angrep overraskende Babylonia. Assyria drøyde med å sende støtte til Babylon, og grunnen kan ha vært todelt: enten beroligende beskjeder fra sendebudene fra Elam, eller at Asurbanipal rett og slett ikke var tilstede på denne tiden. Elamittene trakk seg tilbake før assyriske soldater ankom, og det samme året døde Urtaku. Han ble etterfulgt av Teumman (Tempti-Khumma-In-Shushinak) som ikke var Urtakus lovmessige arving. Av den grunn flyktet mange elamittiske prinser til Asurbanipals hoff, inkludert Urtakus eldste sønn Humban-nikasj. I 658/657 f.Kr. kom det til sammenstøt mellom de to rikene på nytt. Grunnen for dette var den forræderske provinsen Gambulu som i 664 f.Kr. hadde gått imot assyrerne. Asurbanipal besluttet til sist å straffe dem for dette. På den annen side så Teumman sin autoritet truet av de elamittiske prinsene ved det assyriske hoffet og krevde dem utlevert. Da den assyriske hæren invaderte Elam møtte de dem ved elven Ulaya i slaget ved Ulai i 652 f.Kr.Ulaya eller Ulai er navnet i henhold til assyriske kilder, elven i dag er identifisert med enten Karkheh eller Karun.