maskeborebiller tyvbiller Dryophilinae mykborebiller stripeborebiller kamborebiller vedborebiller soppborebiller
Tyvbiller og borebiller (Ptinidae, før oftest kalt Anobiidae) er en artsrik familie av små, ofte vedborende biller. Denne familien omfatter også underfamilien tyvbiller (Ptininae) som før gjerne ble regnet som en egen familie. Mange borebillearter kan leve av tørt trevirke og kan gjøre stor skade på bygningstømmer, møbler og andre tregjenstander. De er kjent under navn som «dødningeur», «mit» og «tremark». Det er også en del arter som lever på ulike slags lagrede matvarer og lignende, for eksempel tobakksbillen og gruppen tyvbiller.
«Veggesmeder» er et gammelt navn på biller av familien tyvbiller og borebiller. Navnet har de fått fordi billene, som lever inne i ganger i treverket, kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene. Dette gir en hørbar tikking og man kan faktisk høre at billene holder på med noe inne i veggen. Tikkingen tyder på alvorlige billeangrep og dette bør undersøkes straks.
Utseende thumb|left|Larve
Små til middelsstore (2–9 mm) biller, mange har sylindrisk kroppsform, men dette varierer mye. Som oftest brunlige på farge, kroppen ofte helt eller delvis dekket med skjell. De artene som borer i ved er gjerne sylindriske, og brystskjoldet (pronotum) er høyt hvelvet og dekker hodet som en hette – dette er et trekk man finner hos mange treborende biller, for eksempel hettebiller (Bostrichidae) og barkbiller (Scolytinae). Hodet er vanligvis lite og noe nedoverbøyd, fasettøynene runde eller ovale, ikke oppdelt. Antennene varierer mye i form – de kan være lange og perlekjedeformede (tyvbiller), korte og tynne, kamformede eller mer eller mindre kølleformede. De består av 9–11 ledd. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis høyt hvelvet, ofte med tydelige knøler eller furer. Hos de fleste er det omtrent så bredt som dekkvingene, men av og til bare halvparten så bredt. Dekkvingene er oftest parallellsidige, men danner en oval til kulerund form hos tyvbiller (Ptininae). De er vanligvis matte, ofte med mønster dannet av skjell, av og til med rekker av grove punktgroper. Beina er forholdsvis lange og slanke, og kan foldes tett inntil kroppen.
Larvene er korte og trinne, gjerne mer eller mindre hårete.
Levevis thumb|left|Larvene gnager i treverk
De fleste av borebillene lever utendørs og borer i død ved. De har mikroorganismer som hjelper dem å fordøye veden. En del arter har tilpasset seg å angripe bygningstømmer og møbler, og "markhull" i treverk stammer oftest fra disse billene. De er i stand til å angripe ganske tørt og hardt treverk. Disse artene liker gjerne å ha det varmt og man finner ofte at skadene er konsentrert til varme steder, for eksempel langs varmtvannsrør. Hos noen arter kommuniserer billene ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en hørbar tikking og har gitt opphav til navn som dødningeur og veggesmeder.
Andre arter lever av ulike slags dødt plantemateriale. I naturen kan man finne disse billene i gamle fuglereir eller lignende, men noen arter spiser gjerne ulike slags lagrede matvarer. Tobakksbillen (Lasioderma serricorne) er et eksempel på en slik art, som i tillegg til tobakk kan angripe mange andre slags tørre lagervarer.
Underfamilien tyvbiller (Ptininae) finnes gjerne inne i litt fuktige hus, og kan gjøre noe skade på ulike lagrede varer. Noen av disse artene har blitt spredt over hele verden med handel.
De små artene i slekten Dorcatoma lever i tørr gjødsel, særlig haremøkk.
Arter som skader treverk Mit er et navn på biller av familien tyvbiller og borebiller (Anobiidae) som gjør skade på treverk. Dette navnet brukes særlig på Vestlandet, noen steder kaller man dem også for mott, et navn som også blir brukt på sommerfugler av familien Pyralidae. Den arten som oftest gjør skade, er stripet borebille (Anobium punctatum). Billene kan gjøre alvorlig skade, særlig på eldre hus og møbler. "Markhull" i treverk og møbler er som oftest forårsaket av disse billene. Andre norske navn er «dødningeur», «veggesmeder» og «tremark».
Stripet borebille (Anobium punctatum) er den viktigste skadegjøreren på bygningstømmer og møbler i Norge. Den etterlater seg ca. 2 mm store flyvehull når billene kryper ut. Hus som blir angrepet bør gasses, mindre gjenstander kan man fryse.
Dødningeur (Xestobium rufovillosum) kan også gjøre betydelig skade, men er trolig mindre vanlig enn den stripete borebillen. Navnet dødningeur er blitt brukt om flere arter.
Naustmott (Grynobius planus) er en litt større art som er meget var for kalde vintre og derfor bare finnes på de aller vintermildeste områdene, nær havet, i Norge. Den borer vanligvis i død ved av løvtrær, men kan også av og til gjøre betydelig skade på naust og andre bygninger som står ved sjøen. Angrep av naustmott kan skilles på de av stripet borebille på at flyvehullene er noe større.
Systematisk inndeling / norske arter right|thumb|300px|Noen arter er svært små thumb|300px| Flekket tyvbille (Ptinus fur), hann. Tyvbillene utmerker seg ved å ha lange, trådformede antenner thumb|300px| Stripet borebille (Anobium punctatum) er den arten som kan gjøre mest skade på hus i Norge thumb|300px| Ernobius mollis thumb|300px| Lasioderma serricorne
Tyvbiller (Ptininae) ble tidligere regnet som en egen familie.
Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Infraordenen Bostrichiformia Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802 Underfamilien Alvarenganiellinae Viana & Martínez, 1971 Underfamilien Stripeborebiller, Anobiinae Fleming, 1821 Stegobium paniceum (Linnaeus, 1758) stripet borebille, Anobium punctatum (Degeer, 1774) Anobium nitidum Fabricius, 1792 Anobium fulvicorne Sturm, 1837 Anobium rufipes Fabricius, 1792 Anobium thomsoni (Kraatz, 1881) Microbregma emarginata (Duftschmid, 1825) munkehette, Hadrobregmus pertinax (Linnaeus, 1758) Underfamilien soppborebiller, Dorcatominae C.G. Thomson, 1859 Stagetus borealis Israelson, 1971 Dorcatoma chrysomelina Sturm, 1837 Dorcatoma punctulata Mulsant & Rey, 1864 Dorcatoma dresdensis Herbst, 1792 Dorcatoma robusta Strand, 1938 Caenocara bovistae (Hoffmann, 1803) Anitys rubens (Hoffmann, 1803) Underfamilien Dryophilinae LeConte, 1861 naustmott, Grynobius planus (Fabricius, 1787) lerkeknoppbille, Dryophilus pusillus (Gyllenhal, 1808) Underfamilien mykborebiller, Ernobiinae Pic, 1912 dødningeur, Xestobium rufovillosum (Degeer, 1774) Episernus angulicollis Thomson, 1863 Ernobius longicornis (Sturm, 1837) Ernobius nigrinus (Sturm, 1837) Ernobius explanatus (Mannerheim, 1843) myk borebille, Ernobius mollis (Linnaeus, 1758) Ernobius angusticollis (Ratzeburg, 1847) grankonglebille, Ernobius abietinus (Gyllenhal, 1808) Ernobius abietis (Fabricius, 1792) Ernobius pini (Sturm, 1837) Underfamilien maskeborebiller, Eucradinae LeConte, 1861 Ptinomorphus imperialis (Linnaeus, 1767) Underfamilien Fabiinae Underfamilien Gibbiinae – ofte regnet til Ptininae Underfamilien Mesocoelopodinae Mulsant & Rey, 1864 Underfamilien kamborebiller, Ptilininae Shuckard, 1840 kamhornet borebille, Ptilinus pectinicornis (Linnaeus, 1758) Ptilinus fuscus Geoffroy, 1785 Underfamilien tyvbiller, Ptininae Latreille, 1802 Gibbium psylliodes (Czempinski, 1778) messingtyvbille, Niptus hololeucus (Faldermann, 1836) Epauloecus unicolor (Piller & Mitterpacher, 1783) australsk tyvbille, Ptinus tectus Boieldieu, 1856 Ptinus dubius Sturm, 1837 Ptinus sexpunctatus Panzer, 1795 Ptinus rufipes Olivier, 1790 flekket tyvbille, Ptinus fur (Linnaeus, 1758) Ptinus bicinctus Sturm, 1837 Ptinus villiger Reitter, 1884 Ptinus subpilosus Sturm, 1837 Ptinus raptor Sturm, 1837 Underfamilien vedborebiller, Xyletininae Gistel, 1856 Xyletinus laticollis (Duftschmid, 1825) Xyletinus ater (Creutzer, 1796) Xyletinus pectinatus (Fabricius, 1792) Xyletinus longitarsis Jansson, 1942 Xyletinus hanseni Jansson, 1947 tobakksbille, Lasioderma serricorne (Fabricius, 1792)
Referanser
Kilder Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Eksterne lenker
Kategori:Biller formelt beskrevet i 1802 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre André Latreille