Norid AS er registerenheten for de norske toppdomenene .no (Norge), .sj (Svalbard og Jan Mayen) og .bv (Bouvetøya), og har i henhold til overenskomst med den internasjonale forvalteren av toppdomener (ICANN/IANA) rett til å tildele, administrere og registrere domenenavn under disse toppdomeneneIANA. Root Zone Database. Entries for .no, .sj and .bv. (engelsk) Besøkt 24. september 2021. Besøkt 24. september 2021.. Det er kun .no som er åpent for registrering av domenenavnNorid (03.08.2010). «The .bv and .sj top level domains» (engelsk). Arkivert fra originalen (web) 7. februar 2009. Besøkt 5. mai 2011..
Norid er ikke et forvaltningsorgan, og tildeling av domenenavn skjer på privatrettslig grunnlag og innebærer ikke utøvelse av offentlig myndighetLovdata. (1.august 2003). «Forskrift om domenenavn under norske landkodetoppdomener» §3. (web) (norsk). Besøkt 5. mai 2011.. Domeneområdet er regulert av en egen forskriftLovdata. (01.08.2003). «Forskrift om domenenavn under norske landkodetoppdomener» (web) (norsk). Besøkt 5. mai 2011. med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet som tilsynsmyndighet.
Som registerenhet forvalter Norid navnetjenesten og registreringstjenesten for toppdomenene, samt fastsetter tildelingsregler innenfor rammen av lov og forskriftNorid. Vedtekter for Norid AS . (web) (norsk). Besøkt 24. september 2021.. Registreringstjenesten behandler søknader om domenenavn under .no i tråd med gjeldende tildelingsregler og opprettholder et register over bruksrett til de ulike domenenavnene. Navnetjenesten for .no-domenet er nødvendig for at domenenavnene skal virke teknisk. Denne tjenesten er en sentral del av den grunnleggende nettinfrastrukturen i Norge, har spesielt høye krav til tilgjengelighet og har ikke vært utilgjengelig siden toppdomenet ble tatt i bruk for over 30 år siden.Kommunal- og Moderniseringsdepartementet. Stortingsmelding 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur — Mobil-, bredbånds- og internettjenester. Kap. 10.4.
Selskapet samarbeider med tekniske og domeneadministrative miljøer i andre land.
Historie Den 17. mars 1987 ble toppdomenet .no delegert til Televerkets forskningsinstitutt, der internettpionerene Pål Spilling og Jens Thommassen var tilknyttet. Instituttet var på det tidspunktet hovedsamarbeidspartner med ARPAnet. Samme år ble Uninett-prosjektet startet opp, og som teknisk kompetent og nøytral part var det naturlig at de overtok ansvaret for toppdomenet.
I 1993 ble Uninett etablert som et heleid aksjeselskap under daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Arbeidet med driften av .no-domenet krevde mer ressurser etter hvert som bruken av internett økte, og i 1996 ble prosjektet som stod for driften opprettet som en egen organisatorisk enhet i UninettSamferdselsdepartementet. (mars 2002). .no eller aldri. Forvaltningsmodell og tvisteløsning under norsk domenenavnsadministrasjon. Side 25.. Prosjektet fikk navnet Norid, et akronym for norsk registreringstjeneste for internett domenenavnElisabeth Farstad (27.09.2017). «30 år med norske domenenavn» (web) (norsk). Norid. Besøkt 21. juni 2020.. I 1997 ble Norid registerenhet for .sj og .bv.
Det første regelverket for domeneregistrering under .no (navnepolitikken) ble offentliggjort i 1995. Regelverket var i starten ganske restriktivt. Bare organisasjoner (bedrifter og andre virksomheter) kunne registrere domenenavn, og de kunne registrere bare ett domenenavn som de måtte dokumentere rettigheter til. I årene etterpå har regelverket blitt revidert en rekke gangerNorid. Regelverksarkiv. (web) (norsk). Besøkt 24. september 2021., og mange av restriksjonene er fjernet:
· 2000: Det ble åpnet for å registrere generelle ord og uttrykk
· 2001: Antall domenenavn per organisasjonsnummer ble økt til 15, og kravet om å dokumentere rettigheter til navnet ble fjernet.Norid. «Liberalisering av navnepolitikken» (norsk). Norid. Arkivert fra originalen (web) 13. juni 2011. Besøkt 5. mai 2011.
· 2004: Tillatte tegn ble utvidet med 23 nye, herunder æ, ø og å. Med denne endringen kunne alle de offisielle skriftspråkene i NorgeNorid. «Endring i regelverket for å tillate tegn fra alle offisielle norske skriftspråk». Arkivert fra originalen 13. juni 2011. Besøkt 5. mai 2011. representeres i norske domenenavn.
· 2007: Åpning for domenenavn som bare består av tall, som 123.no.Norid. «Endring i regelverket for å tillate nummerdomener». Arkivert fra originalen 13. juni 2011. Besøkt 5. mai 2011.
· 2011: priv.no ble opprinnelig opprettet som et kategoridomene for privatpersoner i 1993, og ble drevet av ulike kommersielle aktører i mange år. Etter å ha overtatt ansvaret for driften av kategoridomenet gjenåpnet Norid det den 6. juni 2011Norid. «Endringer i regelverket for å tillate private domener». Arkivert fra originalen 16. april 2011. Besøkt 5. mai 2011.. Den 30. november 2011 ble antall domenenavn for organisasjoner (bedrifter og andre virksomheter) utvidet til 100 domenenavn per organisasjonsnummer.Norid. «Endring i reglene for antall tillatte registrerte domener per organisasjon». Arkivert fra originalen 25. februar 2012. Besøkt 19. februar 2012.
· 2014: Privatpersoner kan registrere domenenavn direkte under .no.Norid. «Endring av regelverket 18. juni 2014. Domenenavn for privatpersoner direkte under .no»
Etter en anbefaling fra en tverrdepartemental arbeidsgruppeSamferdselsdepartementet. (mars 2002). .no eller aldri. Forvaltningsmodell og tvisteløsning under norsk domenenavnsadministrasjon. ble domeneområdet regulert med en egen forskrift av 1. august 2003 (domeneforskriften)Lovdata. (01.08.2003). «Forskrift om domenenavn under norske landkodetoppdomener» (web) (norsk). Besøkt 5. mai 2011.. I februar samme år ble Norid stiftet som et datterselskap under Uninett AS, under navnet UNINETT Norid AS. Selskapet endret navn til Norid AS i 2019. Fra 1. juli 2021 er Norid AS eid av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Regelverk Norid fastsetter tildelingsreglerNorid. "Tildelingsreglene for .no" (web) (norsk) for domenenavn under .no-domenet innenfor rammene av lov og forskrift, og er ansvarlig for opprettelsen av en klageordning. Før vesentlige endringer av tildelings- og klageregler innhenter Norid råd fra myndighetenes og brukernes representanter, blant annet ved offentlige høringerNorid. «Hvordan endres regelverket? » Samferdselsdepartementet. Stortingsmelding 27 (2015-2016) Digital Agenda for Norge - IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Kap. 31.2. Viktige interessegrupper er representert i NorpolNorid. «Norpol». , som er et rådgivende organ som bidrar i utviklingen av reglene for .no-domenet. Alle som ønsker det kan i tillegg gi innspill til Norid direkte.Norid. «Slik foreslår du endringer i regelverket »
Tildelingsregler og klageregler er utformet som et privatrettslig avtaleverk. Tildelingsreglene har bestemmelser om hvilke domenenavn som kan registreres og hvilke som er reservert for bestemte formål, og hvem som kan registrere domenenavn. Noen viktige bestemmelser er:
Abonnenten må være en organisasjon registrert i Enhetsregisteret eller en privatperson registrert i Folkeregisteret og må ha norsk postadresse.Norid.«Regelverk for .no - 5. Krav til søkeren - hvem kan søke? » (web)(norsk) Begrenset antall domenenavn En organisasjon (bedrift eller annen virksomhet) kan ha inntil 100 domenenavn direkte under .no og kan i tillegg registrere under geografiske domener og kategoridomener. Privatpersoner kan registrere inntil fem domenenavn. Selve domenenavnet Et domenenavn må ha minst 2 og maks 63 tegn. Tillatte tegnNorid. «Tillatt tegnsett under .no». (web) (norsk) er bokstavene a-z, 23 spesialtegn som skal dekke alle de offisielle norske skriftspråkene, sifrene 0-9 og bindestrek. Beskyttede eller reserverte navn En del domenenavn er av ulike grunner reservert eller beskyttetNorid. «Oversikt over forbudte og reserverte navn». (web)(norsk). Eksempler på dette er ftp.no, www.no etc. Dette gjelder også en del geografiske navn.
Et domenenavn oppstår først i det en organisasjon eller privatperson får tildelt et abonnement på det. Abonnementet gir domeneabonnenten en bruksrett til domenenavnetHøyesterett: HR-2009-01692-U, HR-2019-1743-A, og denne retten opprettholdes så lenge abonnementet løper. Det er domeneabonnenten som har ansvar for bruken av domenenavnet. Norid driver ingen kontroll med innhold på nettsteder og har heller ikke noe mandat til å reagere overfor nettsteder som kan se ut til å bryte loven; det er det opp til politiet og rettsvesenet å gjøreHR-2009-01692-U. Prop. 8 LS (2019–2020).. Konflikter om domenenavn behandles av Domeneklagenemnda eller i rettssystemetNorid. «Veiledning til myndigheter».
Norids nettsiderNorid. «Norids informasjon om valg av domenenavn». gir mer informasjon om hva det er smart å tenke gjennom ved valg av domenenavn, og generelt om en rekke forhold som gjelder domenenavn.
Referanser Kategori:Internett Kategori:Norske statlige selskaper Kategori:Etableringer i 2003 Kategori:IT-organisasjoner
Eksterne lenker (no) Offisielt nettsted (en) Offisielt nettsted Domeneforskriften (lovdata) Regelverket for norske domenenavn Nøkkeltall for norske domenenavn