Manger kirke (Manger kyrkje) er en langkirke fra 1891 på Manger i Alver kommune i Vestland fylke. Dette er en av tre kirker som tilhører Radøy sogn, som er en del av Nordhordland prosti i Den norske kirke. I tillegg til de to sognekirkene på Hordabø og Sæbø ligger også Emigrantkirka på Sletta i kommunen, men denne er eid av Vestnorsk Utvandringssenter.
Det har vært kirke på Manger siden 1100-tallet. Den nåværende kirken er den fjerde kirken i bygda, og ble vigslet 27. oktober 1891. Tidligere har det stått en stavkirke som sannsynligvis ble bygd på 1100-tallet, en tømmerkirke fra begynnelsen av 1600-tallet og en steinkirke fra 1743. Tømmerkirken brant ned, mens de to andre kirkene ble revet.
Dagens kirke har liturgiske møbler som ble bygd sammen med kirken og et orgel fra 1981 som er det største orgelet i Nordhordland. Ellers har kirken flere gjenstander fra de tidligere kirkene som noe inventar og liturgisk utstyr fra 1700-tallet, inkludert rester av den tidligere altertavlen. På galleriet står det og en gapestokk som tidligere har stått på gravplassen utenfor den forrige kirken.
Før endringer i kirkerommet hadde den 550 sitteplasser, men har i dag 400 sitteplasser.
Mellom 2014 og 2016 fikk kirken mye oppmerksomhet, da en gammel konstruksjonsfeil gjorde at kirken stod i fare for å falle sammen. Kirken var stengt en periode, og bygget ble avstivet og fundamentert bedre, slik at det nå står trygt.
Dagens kirke Kirkebygget thumb|Omrisset til Manger kirke slik den fremstår i 2014. thumb|left|Kirkeskipet sett fra koret slik det ser ut i dag. Man kan se triforiene i korskillet og takstolen i koret. Utvendig Manger kirke er en hvitmalt trekirke som er bygd av laftede planker over en grunnmur av stein. Utvendig er den kledd med liggende panel. Kirken er treskipet med forhøyet midtskip. I midtskipet er takstolen synlig, mens sideskipene har flatt tak. I vestenden av kirken står et treetasjers tårn med tårnhette av kopper. Resten av kirken har skifertak. I østenden av kirken ligger koret, som fra utsiden sees som halvdelen av en åttekant. Det er to tilbygg til koret: et prestesakristi i sør og et tilbygg med menighetssal og kjøkken. Vinduene på galleriet er overbygd av to arklignende tak, noe som gjør at det fra utsiden kan se ut som om kirken har tverrarmer. I tillegg til hoveddøren i vestenden, er det også to mindre dører i vest. Alle disse tre dørene har separate trapper som fører opp til dem. I tillegg er det en kombinert rullestolinngang og inngang til prestesakristiet i den østlige enden av sørveggen og en inngangsdør i tilbygget med menighetssalen. Opprinnelig var det sakristi på begge sider av koret, men det nordre sakristiet ble på 1950-tallet erstattet av en kirkestue.
Innvendig Kirken har samme grunnplan som Sund og Varaldsøy kirke, som begge er tegnet av arkitekt Hans Heinrich Jess. Innvendig har kirken tømmervegger med liggende panel i naturfarge. Det er to benkerader på hver sin side av midtgangen. Åtte spissbuede vinduer slipper inn lys. Kirkeskipet har seks stolpepar som danner arkader og både støtter taket og deler midtskipet fra sideskipene. På grunn av konstruksjonsfeil, som ble gjort under byggingen, er skipet avstivet med tre jernstag. I vestenden er det et galleri som er preget av kirkens store orgel. Orgelfronten har synlige piper som både står bak på galleriet og henger foran rekkverket på galleriet. Galleriet ligger i vestenden av kirken og utgjør andre etasje i tårnet. De liturgiske møblene og benken er malt i ulike brunfarger, grønt, rødt og gull.
Koret er skilt fra skipet med en tredelt korbue med spisse buer. De tre delene er en bred midtdel og to smalere sidedeler. Spissbuene i sidedelene har triforier øverst. I korskillet står prekestolen og døpefonten, og i midtdelen av skillet er det også et lerret som er i bruk i gudstjenestesammenheng. Alteret står i en rund alterring og er dekorert med både et alterklede samt en altertavle som viser Jesus og apostelen Peter på Genesaretsjøen.
Fremst og bakerst i kirkeskipet er benkene tatt ut for å gjøre kirken mer fleksibel, og bakerst i kirken er det i stedet satt inn stoler. Der er det også et moderne dåpssakristi, lagerrom og toalett. Fremst i kirkeskipet står det et flygel.
I januar 1892, altså rett etter at den var bygd, ble kirken målt opp i forsikringsøyemed. Da ble kirken beskrevet til å ha et skip som var «22 x 31 m.l. 12.10 m. br» og 7, 56, meter høyt, målt til sperrelaget, 9,50 meter målt til takreisingen. Koret var kvadratisk med sider på 7,3 meter, sakristiet 5 ganger 2,7 meter og 3,41 meter høyt. Tårnet var kvadratisk med en grunnflate på 5,16 ganger 5,16 meter. Fra grunnmuren til tårnhetten var det 22,4 meter, og tårnhetten var 17,02 meter. Dette gjorde kirken til en av de største i Hordaland, og sannsynligvis den med det høyeste tårnet.Litleskare, s 113
Inventar thumb|150px|right|Prekestolen thumb|165px|left|Alterpartiet. Maleriet viser Jesus som drar Peter opp av Genesaretsjøen. Prekestol Prekestolen er åttekantet og lagd av furu. Den står på en firkantet fot i overgangen mellom koret og skipet. Foten har søyler i hjørnene nederst, en åttekantet overgang, før den går ut i et firkantet fundament med knekter i hjørnene, som selve prekestolen hviler på.Lidén, s 158
Alterparti Altertavlen viser Jesus som redder Peter ute på Genesaretsjøen. Det er et usignert oljemaleri som er en kopi av et maleri av en annen kunstner, sannsynligvis et maleri av Bernhard Plockhorst eller Gustav Richters maleri «Hilf mir». I Mo kirke i Modalen og i Evanger kirke er det altertavler med det samme motivet, og den er svært lik altertavlen i Husnes kirke. Tavlene i Husnes, Mo og Evanger er malt av Lars Osa, den i Husnes i 1892 og Mo i 1893. I Husnes har Osa angitt Plochorst som kilde for maleriet, men det har blitt foreslått at det i stedet er Richter som er kilden til dette maleriet.Bendixen, s 236 Under maleriet står det «Eg trur, Herre, hjelp mi vantru». Rammen er gotiserende, med et spissbuet hovedfelt. Det er relativt store treflater i oljet furu.
Alteret er et kassealter i tre. Fronten er drapert med et rødt ullstoff med et vevd bilde av Jesus som «Den gode hyrde».
Alterringen er hesteskoformet, og har en bred knelepute trukket i skinn. Over denne er det søyler som er dreiet av tre med en håndlist med kalkhylle. Alterringen er trebrun, med detaljer i rødbrunt, grønt, gull og rødt.Lidén, s 95 Det originalet skinnet på knefallet fra 1891 ble byttet i 2004. Samtidig fikk bønnekrakken som presten bruker i gudstjenesten, samt brudestolene også nytt skinntrekk.Radar. Meldingsblad for Hordabø, Manger og Sæbø, Nr. 1 2004, Manger prestegjeld. s 2 PDF
Den gamle altertavlen Altertavlen fra kirken fra 1743 står i delvis bevart stand på galleriet i kirken. Denne stod lenge i trappegangen i galleriet, noe som førte til at den sakte, men sikkert ble plukket fra hverandre. Det var «ein lett måte å løysa «brenselsspursmålet i Øygarden» på».Litleskare, s 119
Døpefont
Døpefonten er lagd i samme stil som prekestolen. Liksom prekestolen står den på en korsformet fot som går over i et åttekantet skaft, og er utsmykket med knekter og farger. Dåpsfatet er av sølv og har en diameter på 41,5 cm. Rundt kanten er det inngravert «Efter din barmhjertighed har han frelst os ved igjenfødelsens bad og fornyelsen ved den helligaand». Det er også et dåpsfat i hamret kopper i kirken. Dette er 42 cm i diameter og uten noen inskripsjoner, men har en hempe for oppheng. Dette kommer fra kirken fra 1743.Litleskare, s. 86
Benkene De originale benkene fra 1891 står fremdeles i kirken, men de har blitt endret litt slik at de skal være bedre å sitte på. Benkene er grønne på setet og ryggen, og rødbrun på vangene. Ryggen er åpen med ryggfjeler. I 2006 ble de fremste og bakerste benkene tatt ut av kirken for å gjøre kirkerommet mer fleksibelt.Radar. Kyrkjeblad for Radøy sokn, Nr. 2 2006. s 6 PDFRadar. Kyrkjeblad for Radøy sokn, Nr. 4 2006. s 11 PDF
Nattverdutstyr thumb|left|Nattverdsølvet. Kalken er fra 1794 og oblatesken ble gitt i gave til kirken da den ble innviet i 1891. Kirken har en nattverdkalk i sølv fra 1794, en vinkanne i sølv, to sølvdisker og en oblateske i sølv. Oblatesken ble gitt i gave til kirken av sogneprest J. Korbo ved kirkens innvielse i 1891.
Lys På alteret er det to store lysestaker i kobber og to mindre messingstaker. Kirken har også to syvarmede lysestaker i smijern. I skipet er det en 16-armet lysekrone fra 1891. Den har to lyskranser og er for levende lys. Den er utsmykket med figurer som viser vinranker og -bær og lysskålene er takkete kroner. Tappen under er formet som et dyrehode. I koret henger en åttearmet lysekrone i messing. Også denne er for levende lys. Denne lysekronen hang i den gamle kirken. Den er usmykket med en hånd øverst oppe, som holder lysekronen fast i en kjetting. Tappen under kronen er formet som en drueklase, mens det er en due på toppen av kronen.Litleskare, s. 121Lidén, s. 158-159
Gapestokk På galleriet står det en gapestokk med halsring og lenke. Gapestokken har årstallet 1764 innskrevet. Denne var trolig plassert i sammenheng med den gamle kirken.
Kirkeklokker Kirkeklokkene er av stål og ble støpt i Bochum i Tyskland i 1891. Den største har en diameter på 101 cm, mens den minste har en diameter på 76.Lidén, s. 159 Klokkene fikk elektrisk styring til påske i 1979.Morken, s. 28
Orgelet thumb|Orgelfronten sett fra gulvet i kirkeskipet. thumb|Noen av pipene inni orgelet. Kirkens orgel er fra 1981 og er bygd av Jehmlich Orgelbau. Orgelet som er det største i Nordhordland, er dominerende på galleriet i vestenden av kirkenRadar. Kyrkjeblad for Radøy sokn, Nr. 2, 2009, s. 8 PDF , og er et mye brukt konsertorgel. Det er et fleksibelt instrument som kan brukes til alt fra barokkmusikk til samtidsmusikk. Det består av over 2000 piper, har over tretti stemmer. Spillepulten ligger midt foran orgelet, men den kan ikke sees fra kirkerommet, da noen piper henger i fronten av galleriet, foran spillepulten. Mange av pipene er synlige, mens andre er kledd inn i rektangulære kasser.
Det første orgelet i kirken kom i 1909. Dette hadde ni stemmer over to manualer og pedal og var bygd av A. Landrogs Orgelfabrik i Haugesund. Det hadde en tredelt orgelfront med gotiserende spissbuer. A. Landrogs Orgelfabrik bygde senere også orgelet i Hordabø og Sæbø kirke på Radøy, samt Gjerstad, Alversund og Sandnes kirke i Nordhordland. Orgelet var forøvrig det sjette orgelet den relativt nystartede orgelfabrikken bygde.Stein Johannes Kolnes, «A. Landrogs Orgelfabrikk» i Årbok for Karmsund, Museet for Haugesund og bygdene, Haugesund 1983. s. 92-93 PDF Orgelet tålte ikke den tørre luften fra sentralfyren, og i 1972 var ikke orgelet i brukbar stand lenger, ifølge organisten. Det ble satt ned en komite for å skaffe et nytt orgel, som var på plass i 1981.
To orgelfabrikker gav anbud, og man valgte et orgel fra Jehmlich Orgelbau i Dresden. Kostnaden var på rundt 800 000 kroner, og orgelet stod klart 1. oktober 1981.Radar. Kyrkjeblad for Radøy sokn, Nr. 4, 2011, s. 8 PDF Morken, s. 30
I 2009 ble orgelet modernisert med blant annet nytt registreringsanlegg og ombygd spillepult. Tidligere kunne man legge inn fire forhåndsregistreringer, noe som var begrensende i konsertsammenheng, men etter moderniseringen ble dette økt til en kapasitet på 4000 forhåndregistreringer. Orgelet hadde også fått skader på grunn av det fuktige klimaet, og deler av mekanikken måtte repareres og piper renses. Dette var det på dette tidspunktet ikke penger til å gjøre. Det som ble gjort kostet rundt 266 000 kroner.