miniatyr|350x350pk|Utviklingen av det europeiske samarbeidet fra 1957 til siste utvidelse i 2013.
Tidslinjen for Den europeiske unions historie viser de viktigste begivenheter i Den europeiske unions historie. Det dreier seg om begivenheter som førte til dannelsen av Den europeiske union og hendelser i unionens videre utvikling.
1900–1945
1921 25. juli: Den belgisk-luxembourgske økonomiske union stiftes.
1926 3. oktober: Paneuropabevegelsen holder sin første kongress.
1945–1959: Planer for et samlet Europa
1944 5. september: Den første Benelux-avtalen undertegnes.miniatyr|Krigen avsluttes: Generalfeltmarskalk Wilhelm Keitel undertegner kapitulasjonserklæringen i Karlshorst i Berlin.|alt= 1945 Mai: Andre verdenskrig avsluttes.
1946 September: Winston Churchill holder tale i Zürich der han uttaler ordene «We must build a kind of United States of Europe» (Vi må bygge et slags Europas forente stater), noe han gjentok under Haag-kongressen i 1948.
1947 4. mars: Dunkerquetraktaten inngås mellom Storbritannia og Frankrike
1948
17. mars: Brusseltraktaten etablerte Vestunionen.miniatyr|Winston Churchill holder tale under Haag-kongressen i 1948.7.–11. mai: Haag-kongressen til drøftelse av Europas fremtid avholdes.
1949 28. april: Ruhrstatuttet om kontroll og regulering av Tysklands produksjon av kull, koks og stål, innføres. 5. mai: Europarådet opprettes.
1950–1959: Etablering av nye fellesskap
1950
9. mai: Schuman-planen, inspirert av Jean Monnet, blir opplest av utenriksminister Robert Schuman, i Salon de l'Horloge i utenriksdepartementets bygning ved Quai d'Orsay. 24. oktober: Pleven-planen om en felles europeisk hær fremlegges.
1951
18. april: Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) stiftes av Italia, Frankrike, Tyskland og Benelux-landene ved EKSF-traktaten, undertegnes. miniatyr|Kull- og stålfellesskapets stater: Benelux, Frankrike, Italia og Tyskland (foreløpig begrenset til området for Vest-Tyskland).
1952
EU-domstolen opprettes. 23. juli: Traktaten om Det europeiske kull- og stålfellesskapet trer i kraft.
1953 10. februar:Kullmarkedet åpner. Det felles marked for kull og jernmalm etableres ved at Belgia, Frankrike, Tyskland, Italia, Luxenbourtg og Nederland fjerner toll og mengderestriksjoner på disse råstoffene. Stålmarkedet åpner i mai.
1954
Etableringen av Det europeiske forsvarsfellesskap mislykkes.
1955
1. til 3. juni: Messina-konferansen vedtar å utrede utvidelse av samarbeidet i EKSF, til et indre marked for alle varer og tjenester.
1957 25. mars: De samme seks statene som opprettet Det europeiske kull- og stålfellesskap, undertegnet traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC) og Euratom-traktaten (EURATOM). 27. mars: Det europeiske sosialfond etableres.
1958 1. januar trer begge Roma-traktatene i kraft. 15. april: Den europeiske unions offisielle språk vedtas i sin første versjon.
1960–1969 Felles landbrukspolitikk, felles kommisjon, EF blir etablert
1960
4. januar: Danmark, Norge, Portugal, Storbritannia, Sveits, Sverige og Østerrike, undertegnet avtalen om frihandelsforbundet EFTA. Finland ble assosiert medlem i EFTA fra 1961 og fullt medlem i 1986, Island ble medlem i 1970 og Liechtenstein i 1991.
1961
Danmark, Irland, Norge og Storbritannia søker om medlemskap i EØF/EEC.
1962
1. juli: Den felles landbrukspolitikk, CAP, trer i kraft. Avtalen hadde vært i arbeid siden Stresa-konferansen i 1958.
1963
President Charles de Gaulle nedlegger veto mot britisk medlemskap i EU. Dermed blir det heller ikke aktuelt med dansk, irsk eller norsk medlemskap. Yaoundé-konvensjonen om utviklingshjelp fra EEC til 18 tidligere kolonier i Afrika undertegnes.
1965
1. april: Det undertegnes en fusjonstraktat I Brussel om opprettelse av et felles råd og en felles kommisjon for de tre fellesskapene (EKSF, EEC/EØF og EURATOM).
1966
«Den tomme stols krise»: 1965 erklærer Frankrike at det ikke vil delta i Rådets samlinger på grunn av uenigheter i forhandlingene om finansieringen av den felles landbrukspolitikken. Krisen løses i 1966 takket være Luxembourgforliket, som innfører regelen om enstemmighet, når det står meget viktige interesser på spill.
1967
miniatyr|Charles de Gaulle (1967) sa to ganger nei til Storbritannia som medlem i EU.|alt= 1. mai: Berlaymontbygningen i Brussel innvies som Europakommisjonens nye hovedkvarter. 1. juli: Traktaten om EKSF, EØF og EURATOM trer i kraft og blir til De europeiske fellesskap (EF). Danmark, Irland, Norge og Storbritannia søker om medlemskap i EF for annen gang. 27. november: Charles de Gaulle sier for annen gang nei til britisk medlemskap. 1968
1. juli: Opprettelsen av en tollunion i EF fullføres. All toll på handelen mellom de seks landene fjernes, samtidig som det fastsettes felles tollsatser overfor tredjeland.
1970–1979: Den første utvidelsen, ECU, direkte valg til Europaparlamentet
1970
22. april: EF får sine egne midler basert på tollavgifter, importavgifter på landbruksvarer og én prosent av merverdiavgiftsgrunnlaget i medlemslandene. 30. juni: EF åpner for nye medlemmer, og forhandlinger åpnes med Danmark, Irland, Norge og Storbritannia. 19. og 20. oktober: EF vedtar felles fiskeripolitikk.
1972
22. januar: Medlemskapsforhandlingene avsluttes. Danmark, Irland og Storbritannia ratifiserer traktaten, mens Norge sier nei i en rådgivende folkeavstemning 25. september.
1973
1. januar: Danmark, Irland og Storbritannia blir medlemmer av EF. 1. juli: Norges frihandelsavtale med EF trer i kraft. 22. november: EUs første miljøhandlingsprogram vedtas.
1974
9.–10. desember EF-landene formaliserer sine toppmøter under navnet Det europeiske råd. Stats- eller regjeringssjefene møtes minst to ganger i året for å trekke opp de generelle retningslinjene for det videre samarbeidet.
1975
12. juni: Hellas søker om medlemskap i EF.
1977
28. mars: Portugal søker om medlemskap i EF. 28. juli: Spania søker om medlemskap i EF.
miniatyr|1979: Simone Veil blir Europaparlamentets president, etter det første direkte valget til parlamentet. |alt=
1979
13. mars: EF oppretter Det europeiske monetære system for å bidra til stabile valutakurser mellom EF-valutaene. ECU (European Currency Unit) blir valutaen for EFs interne budsjett. 7.–10. juni: Det første direktevalget til Europaparlamentet blir holdt.
1980–1989: Hellas, Portugal og Spania blir medlem, Schengen, Enhetsakten
1981
1. januar: Hellas blir EFs tiende medlem. 1982
23. februar: Folkeavstemningen om Grønlands EF-medlemskap viser flertall for å forlate EF. 1984
Storbritannia oppnår «rabatt» i EU.
1985 miniatyr|Schengen-området i lyseblått, Kroatia, Romania og Bulgaria (grønt) delvis tiltrådt. Småstater med åpne grenser markert med sirkler. EF vedtar målsettingene i hvitboken om opprettelsen av det indre marked innen utgangen av 1992. Kåringen av «Europeisk kulturhovedstad» begynner, etter et initiativ fra den greske kulturminister Melina Mercouri. 14. juni: Schengen-avtalen inngås i Schengen, Luxembourg.
1986
1. januar: Portugal og Spania blir medlemmer. 1. januar: Schengenavtalen inngås mellom de seks opprinnelige medlemmene i EF, Italia, Frankrike, Tyskland og Benelux-landene. 17. og 28. februar: Enhetsakten undertegnes. Det var en vesentlig revisjon av den 30 år gamle Roma-traktaten. Europaparlamentet får økt makt, og nasjonal vetorett fjernes på de fleste saksområder. Et viktig skritt på veien mot det indre marked, som blir realisert i 1992.
1987 1. juli Enhetsakten trer i kraft.
1989–1993: Den europeiske union
1989
14.–15. mars: EFTA- og EF-landene blir enige om å forhandle om opprettelsen av et felles økonomisk samarbeidsområde (EØS). 17. juli: Østerrike søker om medlemskap i EF.
1990
29. juni: EØS-forhandlingene innledes. 3. oktober: Tysklands gjenforening skjer ved at DDR (Øst-Tyskland) innlemmes i Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland), og EUs areal økes tilsvarende. 14. desember: EF starter under Det europeiske råds møte i Roma, to parallelle regjeringskonferanser om opprettelsen av den politiske- og den økonomiske og monetære union (ØMU).
1991
1. juli: Sverige søker om medlemskap i EF. 21. oktober: Avtale inngås om opprettelsen av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS). 9.–10. desember: Arbeidet med unionsplanene i Maastricht avsluttes.
1992
7. februar: Maastricht-traktaten undertegnes.
1993
1. november: Maastricht-traktaten trer i kraft.
1994–2003: Østerrike, Finland og Sverige blir medlemmer, EØS, EU-konventet, euroen
1994
1. januar: EØS-avtalen trer i kraft. mars og april: Ungarn og Polen søker om medlemskap i EU. 12. april: medlemskapsforhandlingene med Norge avsluttes. 12. juni: Østerrike sier ja til EU-medlemskap etter en rådgivende folkeavstemning. 24. juni: søkerlandene undertegner tiltredelsestraktaten i forbindelse med Det europeiske råds møte på Korfu. 16. oktober: Finland sier ja til medlemskap etter en rådgivende folkeavstemning. 13. november: Sverige sier ja til medlemskap etter en rådgivende folkeavstemning. 28. november: Norge sier nei til medlemskap etter en rådgivende folkeavstemning.
1995
1. januar: Østerrike, Finland og Sverige blir medlem av EU. 26. mars: Schengen-avtalen trer i kraft mellom Belgia, Frankrike, Tyskland, Luxembourg, Nederland, Portugal og Spania. 9. april: Liechtenstein blir med i EØS. 10. april: Østerrike blir med i Schengen-avtalen. 16. mai 1994: Samhørighetsfondet opprettes. 11. og 27. juni: Romania og Slovenia søker om medlemskap i EU. 12. oktober: Latvia søker om medlemskap i EU. 28. november: Estland søker om medlemskap i EU.
1996
Mars: Regjeringskonferansen som leder til Amsterdamtraktaten starter 19. desember: Island og Norge undertegner samarbeidsavtalen med Schengen-landene.
1997
Amsterdamtraktaten underskrives og åpner for utvidelse i øst. Flere nasjonale vetoer fjernes, lover om arbeidsrett og diskriminering styrkes.
1999
1. januar: Euroen trer istedenfor ECU og innføres som felles valuta i 12 EU-land. Fram til 2002 gjelder den kun som finansielt transaksjonsmiddel med faste vekslingskurser mellom de 12 nasjonale valutaene. Den europeiske sentralbank, ESB i Frankfurt, får ansvaret for pengepolitikken i de 12 EU-landene, den såkalte eurosonen. 1. juni 1999: Amsterdam-traktaten trer i kraft. Santer-kommisjonen går av. Avsløringer om bedrageri, vennetjenester og vanstyre, fører til trussel om at Europaparlamentet vil kaste dem. Romano Prodi blir ny president for kommisjonen. Bare noen få av de gamle kommissærene blir utnevnt på ny.
2000
Nicetraktaten undertegnes av stats- og regjeringssjefene i EU. Den trådte i kraft i 2003.
2002
Euroen innføres i 12 medlemsland. Unntakene er Danmark, Storbritannia og Sverige. De nasjonale valutaene tas ut av bruk innen utgangen av februar 2002. 1. mars: Det europeiske konventet under ledelse av Valéry Giscard d’Estaing begynner sitt arbeid. Juli: Traktaten om Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) utløper.
2003
Juni: Konventet legger fram forslag til en grunnlovstraktat (Traktaten om en forfatning for Europa) for stats- og regjeringssjefene i EU.
2004–2009: Utvidelsene mot øst, Lisboatraktaten
2004
1. mai ble EU utvidet fra 15 til 25 medlemmer. De nye medlemslandene er Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn. EØS ble utvidet tilsvarende senere samme år. 18. juni: Det europeiske råd blir enige om en grunnlovstraktat basert på forslaget fra Konventet. 29. oktober: Den endelige grunnlovstraktaten ble signert i Roma.
2005
Frankrike og Nederland forkaster grunnlovstraktaten gjennom folkeavstemninger. Kroatia og Tyrkia åpner medlemskapsforhandlinger med EU.
2007
1. januar: Slovenia oppfyller kriteriene for deltakelse i ØMU og innfører euro. Bulgaria og Romania blir medlemmer i EU, og EØS senere samme år. EU har dermed 27 medlemsland.