thumb|Tresnittet «Kjærlighet på pinne». Tilhører Saviomuseet. thumb|«Kafferast 2», håndkolorert tresnitt på papir. Tilhører Saviomuseet. thumb|Tresnittet «Okto» (norsk: aleine) av John Savio. thumb|Tresnittet «Mann med reinokse» av John Savio.
John Andreas Savio (1902–1938) var en samisk kunstner. Han var den første samen som fikk sin egen utstilling i Nasjonalgalleriet. Han arbeidet vesentlig med tresnitt. Hans produksjon var forholdsvis stor, ca. 130 tresnitt, noen lino-snitt og et stort antall tegninger.
Bakgrunn Han var sønn av sørpolfareren Per Savio som hadde deltatt i Southern Cross-ekspedisjonen, og Else Strimp, en rik samejente som giftet seg med Per i hemmelighet. Hun måtte rømme fra sine foreldre for å gifte seg med ham i 1901. Året etter ble sønnen født. I 1903 kom en liten jente som ble døpt Sara, men døde samme år. I 1905 kom enda en liten jente, også døpt Sara, men også hun døde før hun var fylt året. John Savio forble enebarn, og før året var omme, var begge foreldrene døde. Et par dager etter at Else døde av tuberkulose, seilte enkemannen til Vadsø i sin fembøring for å hente kiste til sin kone. Underveis forliste han og druknet i Varangerfjorden 10. oktober 1905, bare 28 år gammel. Else rakk å fylle 30.Børre Haugstad: «Foreldreløs som treåring», Verdens Gang 13. februar 2009
Tre år gamle John flyttet til sin mors foreldre som drev handelsgården Strimpgården i Bugøyfjord. Besteforeldrene hadde imidlertid så mye å stri med at det aldri ble overskudd til noen særlig omsorg. Bugøyfjord var også en del av det norsk-russiske fellesdistriktet inntil 1826, og dermed ett av de første stedene som ble nedbrent høsten 1944, slik at store deler av Savios barne- og ungdomsarbeider forsvant i flammene.Børre Haugstad: «Foreldreløs som treåring», Verdens Gang 13. februar 2009
Skolegang fikk han i Vardø. Arv etter foreldrene gjorde det mulig for ham å få utdannelse. På middelskolen fikk han blant andre Isak Saba som lærer. Men klimaet i Vardø gikk ut over guttens helse, og han tok middelskoleeksamen ved en privatskole i Kvæfjord ved Harstad. I 1919 flyttet han til Bodø for å begynne på gymnaset, men flyttet snart til Ragna Nielsens skole i Kristiania i stedet. Her fikk han inspirasjon fra hovedstadens utstillinger og kunstsamlinger, men han var bare 18 år da han ble innhentet av tuberkulosen og måtte oppgi å ta artium. Han rakk et par studieopphold i Paris og London, men tilbake i Norge ventet et liv i trøstesløs fattigdom på diverse hospitser i Oslo og Drammen. I starten av 1938 bodde han på Holberg hospits på et kvistværelse han delte med kameraten Iversen. Det ble sagt at de var nødt til å dele ett par støvler, slik at de bare kunne gå ut annenhver dag. Opp gjennom tenårene hadde Savio tegnet og malt, og innenfor tresnitt var han mesterlig, selv om han var selvlært. I 1936 solgte han 15 tresnitt for 45 kroner; mange av disse selges i nyere tid for mellom ti og femti tusen kroner.Børre Haugstad: «Foreldreløs som treåring», Verdens Gang 13. februar 2009
I januar 1921 ble han innlagt og fikk den ene lungen fjernet.https://nkl.snl.no/John_Savio Han døde på Ullevål sykehus, og bare én person kom i begravelsen. Ett av Savios tresnitt viser et reinsdyr på en fjelltopp, tittelen er okto (= alene). Savio ble spurt om det var et selvportrett. Det svarte han ja til.Børre Haugstad: «Foreldreløs som treåring», Verdens Gang 13. februar 2009
Karriere Han var den første samen som tok utdannelse innen billedkunst på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Kristiania. Han var elev hos Axel Revold i 1921/1922 og 1924/1925. Han fikk stille ut separat for første gang, i 1937 i Paris, og fikk positiv omtale i tidsskriftet L'Illustration.«Spøkelser går igjen i samenes land» av John Gustavsen, Aftenposten, 30. mai 2003
Han fikk aldri noe kunstnerisk gjennombrudd i sin levetid, men har etter sin død blitt anerkjent som en av de største samiske kunstnerne.Asbjørn Jaklin En sultende og fattig kunstner kapittel i Nordlendinger til Tusen, 1999. ISBN 82-916-6809-4
Museum og andre utstilte verk Saviomuseet ble etablert i 1994 og ligger i Kirkenes. Fra Bang-samlingen kjøpte museet 62 tegninger (i 2002) og 490 verk ble avtalt kjøpt i 2016.https://www.nrk.no/finnmark/verdens-storste-savio-samling-kommer-hjem-1.13118622
Fra februar til mai 2009 hadde Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design utstillingen, «John Savio. Tegninger og grafikk fra samlingen».http://samling.nasjonalmuseet.no/no/exhibition/U-no0006-507913
Pris med hans navn John Savio-prisen deles ut hvert annet år, og er opprettet av Bildende Kunstneres Hjelpefond i samarbeid med Samisk Kunstnerforbund og Nordnorsk Kunstmuseum.
Referanser
Litteratur Harry Fett. «Finnmarksviddens kunst : John Savio» I: Kunst og Kultur, 1940 Arnstein Berntsen og Øistein Parmann. John Andreas Savio – grafikk. Dreyer forlag, 1980. ISBN 82-09-01883-3 Hans Nerhus. John Andreas Savio : same og kunstner : en monografi. Forlaget Form og farge, 1982. ISBN 82-990709-1-0 John Gustavsen. John Savio : en internasjonal kunstner fra Sør-Varanger. Saviomuseet, 1994. 28 sider. Parallell norsk og nordsamisk tekst Asbjørn Jaklin. «John Andreas Savio – en fattig og sulten kunstner» I: Nordlendinger til tusen. Nordlys, 1999 ISBN 82-91668-09-4 Sven Henriksen. Okto / Alene, et drama om John Andreas Savio. Oppført på Beaivváš sámi teáhter våren 2002 Sigrun Rasmussen. John Savio (1902–1938) : en samisk kunstner fra Sør-Varanger. Savio-museet, 2005. ISBN 82-996954-0-6 . 100 sider. Parallell norsk, nordsamisk og engelsk tekst
Eksterne lenker
Verk av John Savio på nasjonalmuseet.no John Savio-prisen Savio-museet De Samiske Samlinger John Savio
Kategori:Samiske kunstnere Kategori:Norske kunstnere Kategori:Personer fra Sør-Varanger kommune