Kristofer Nagel Janson (1841–1917) var en norsk prest (unitar) og forfatter.

Liv og virke Janson ga ut mer enn 50 litterære verk og flere hundre artikler og religiøse skrifter. Han fikk dikterlønn fra Stortinget i 1876, men frasa seg lønnen i 1882. Janson var, sammen med Aasmund Olavsson Vinje, den første som skrev romaner på landsmål. Om dette språkvalget skriver han i forordet til romanen «Han og ho» i 1868: «Dat vil truleg reisa seg stor Uvilje mot denne Boki inkje somykjet fyre Ihaldet si Skuld som fyre Formi. Difyre lyt eg senda nokre Ord med henne. Til dessa heve Landsmaalet voret brukat mest i Skildringar fraa Bondalivet elder fraa dan gamle Soga, men her er dat Byfolk, som snakka Landsmaal. Detta verd soleides ein Freistnad, som inkje er botnad paa noko endaa vedande, nett dat umsnudde av dat, som vaare Diktarar ellest plaga gjera, naar dei lata Bønder tala Bymaal. Dei setja Bokmaalet i Høgsætet, eg set Landsmaalet i Høgsætet.»

Noen av Jansons sanger har levd videre til våre dager. Blant de mest kjente er «Hu hei, kor er det vel friskt og lett uppå fjellet», «Fjukande skyer», «Ung Åslaug» og «Millom rosor».

Han dannet Broderskapets Kirke (senere kalt Unitarisk Samfund) i januar 1895 i Kristiania (Oslo), og fungerte som menighetens prest fram til 1898. Da måtte han gå av etter store konflikter med menighens bestyrelse. Før dette hadde han i Amerika vært med på å danne fem unitarmenigheter og én i Danmark.

Han utga sin første bok «Fraa Bygdom» i 1866, og benyttet da skrivemåten Christopher Janson ved angivelsen av forfatternavnet på tittelbladet. Boken består av to deler: 1. «Han Per og ho Bergit» 2. «Liv». Christopher Janson er også skrivemåten i bøkene han utgir i 1867, men i 1868 har han begynt å skrive navnet sitt Kristofer Janson.

«Fraa Bygdom» består av to deler: 1. «Han Per og ho Bergit» 2. «Liv». Den siste delen ble utgitt på nytt i 1945 i på et mer moderat nynorsk enn i originalen, og var illustrert med fotografier fra Rasmus Breisteins film fra 1934. Selv om «Fraa Bygdom» var hans første utgivelse, skriver han selv i forordet til boken «Torgrim» (1872) at «(d)enne Bok er mit fyrste Verk, og vardt skrivi Hausten 1860.»

I dramaet «Jon Arason : Syrgespil i 5 Aktar» fra 1867 er handlingen lagt til Island i årene 1849 og 1850. Brytningen mellom den katolske biskopen Jon Arason og den lutherske biskop Martin er et hovedtema i dramaet.

Jansons roman «Marit Skjølte» fra 1868 danner forelegget for filmen «Brudeferden i Hardanger», som hadde premiere i 1926.

I 1873 utga Kristofer Janson anonymt i København boken «Henrik Wergeland og Norge i hans Dage». I stedet for hans eget navn angir tittelbladet at boken er skrevet af en Landsmand. Denne boken er skrevet på bokmål, eller dansk, og det fremgår av forordet at intensjonen med utgivelsen er å gi dansker kunnskap om Henrik Wergeland. Dette trenger de, skriver forfatteren i forordet, hvis de virkelig skal forstå diktningen til de samtidige norske dikterne Ibsen og Bjørnson samt hva som ellers rører seg i Norge. Etter å ha redegjort over tre kapitler for Wergelands liv og virke gir boken smakebiter på Wergelands egne verker.

I reiseskildringen «Skildringar fraa Nordland og Finnmarki» fraa 1874 er Janson til dels ganske krass i sine karakteristikker av det han opplever og iakttar. Kapitlet om Hammerfest innleder han slik: «Skulde nokon By faa Præmi, fyredi han var den styggaste, saa kom Hammerfest til at bera Prisen, denne Byen, ihopknodad av Liver, Lyse, Mur og Stein. Men om byen er stygg synes han godt om innbyggerne. Karakteristikkene sitter løst også i reiseskildringen «Skildringar fraa Italia» fra 1878, blant annet om førsteinntrykket av Roma; der er det «som ein var flutt nokre Aarhundrad att i Tidi. Alt er her paa sitt gamle Lag, Gatorna skitne og myrke, Folk trege og late, Husbunad og Klædebunad og Stell nett som i gamle Dagar.» Etter at han i Roma har overvært at en ung pike avlegger klosterløftet i kirken Gesú Bambino beskriver han det han har sett og konstaterer så: «Eit latare, unyttigare Liv enn slike Nonnor føra, kann ein inkje godt tenkja seg.»

I 1879 utgir Kristofer Janson «Austanfyre Sol og vestanfyre Maane. Eit Eventyr i Song», som han i forordet skriver at han har tenkt som utgangspunktet for ein songleik, og han forklarer selv at med dette mener han en opera.

Forfatterskap

Han og hun, 1926 Norske eventyr som taletekster, 1920 Framande eventyr som taletekster, 1916 Helvedes barn, 1916 Aspasia, 1914 Ei slaaskjempa og andre forteljingar, 1914 Fire forteljinger, 1913 Hvad jeg har oplevet, 1913 Vore bedsteforældre, 1913 Skal vi vælge Jesu lære eller teologernes?, 1912 Die religiösen anschauungen von Björnson und Ibsen , 1911 Digte, 1911 Gjorde hun ret?, 1910 The religious views of Björnson and Ibsen, 1910 Hjørdis, 1909 Bondefortællinger. B.1, 1908 Bondefortællinger. B.2, 1908 Ludvig Hetzer og hans kampfæller, 1907 Torgrim, 1907 Mangeslags kjærlighed, 1906 Den bergtekne, 1905 Alf pave og andre fortællinger, 1904 Præriens saga, 1904 At døpes med ild, 1903 Ensom, 1903 Kærlighedens guddomsmagt, 1903 Asgeir Kongsson : Sagaspel i fem Vendingar, 1902 Middelalderlige billeder, 1901 Et glemt sandhedsvidne [Johan Denck], 1897 Liv, 1897 Adam og Eva i ny belysning, 1896 Han Per og ho Bergit, 1896 Hvorledes Selma blev min kone, 1896 Du er kjød af mit kjød, 1895 Ægteskab og skilsmisse : fire Foredrag, 1895 De fredløse , 1894 Foredrag, 1894 Kjærlighedshoffet i Narbona, 1894 Femtende Wisconsin, 1893 Jesus-Sangene, 1893 Lys og Frihed. Predikener til alle Kirkeaarets Søn- og Helligdage. Minnesota, 1892. Fra begge sider havet, 1890 Vore bedsteforældre, 1890 Et arbeidsdyr, 1889 Um þrenningarlærdóminn og guðdóm Krists, 1889 Fagnadarbodskapur hinna "orthodoxu" og hi..., 1887 Gud gydinga og Gud kristinna manna, 1887 Mótsagnir orthódoxìunnar, 1887 Har ortodoksien ret?, 1886 Orthodoksiens modsigelser, 1885 Præriens saga, 1885 Vore bedsteforældre, 1885 Helvedes børn, 1884 Vogter eder for de falske profeter, Skal vi bede til Gud, og i saa fald, hvad skal vi bede om?, 1884 Vore bedsteforældre, 1882 Amerikanske forholde : fem Foredrag, 1881 Austanfyre Sol og vestanfyre Maane. Eit eventyr i Song, 1879 En kvindeskjæbne, 1879 Smaastykke, 1879 Den bergtagne, 1878 Folke-Eventyr, uppskrivne i Sandeherad. Fortalde paa Landsmaal, med Utgreidingar og Upplysningar av I. Moltke Moe, 1878 Skildringar fraa Italia : fortalde fyre norske Landsfolket, 1878 Amerikanske fantasier, 1876 Den Bergtekne, 1876 Hvad vi maalstrævere vil, og hvorfor vi vil det, 1876 Frå Dansketidi : Skildring fraa det sekstande Aarhundret, 1875 Fraa Island, 1874 Skildringar fraa Nordland og Finnmorki, 1874 Et par ord om Henrik Wergeland, 1873 Henrik Wergeland og Norge i hans Dage, 1873 Sigmund Bresteson, diktsyklus 1872 Torgrim, 1872 - denne boken er dedisert til Bjørnstjerne Bjørnson «med Takk fyre det han gav meg og det norske Folk» Soldatboki elder korleides ein kristen skal fara aat, naar han vil vera ein dugande stridsmann fyre Gud og riket hans, 1869 Tri Preikor fyre det norske Landsfolket, 1869 Ei Slaastkjempa, 1868 Fra Norge, 1868 Han og ho, 1868 Marit Skjølte, 1868 Jon Arason : Syrgespil i 5 Aktar, 1867 Norske Dikt, 1867 Fraa bygdom, 1866 Tidsskrift Saamanden. Et religiøst tidsskrift som Kristofer Janson forfattet og redigerte fra slutten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Filmografi manus 1920 – Brudeferden i Hardanger (roman) 1920 – Presteenken (fortellingen "Prestekonen") 1920 – Fante-Anne (bygger på en av Jansons bondefortellinger fra 1868) 1934 – Liv (bygger på fortellingen "Liv", første gang utgitt i 1866 i boken "Fraa Bygdom")

Referanser

Litteratur Draxen, Nina: Kristofer Janson in America, Boston 1976. Handagard, Idar: Kristofer Janson, Oslo 1944. Heidelberg, Knut: Frisinnet kristendom. Unitarismen i Norge 1893-1937. Masteravhandling i kirkehistorie – Det teologiske Menighetsfakultet, 2006. (Om bl.a. Kristofer Janson og hans unitarisme.) Janson, Kristofer: Hvad jeg har oplevet : livserindringer , Kristiania 1913. Johansen, Hans: "Møte med folketaleren og forfatteren Kristofer Janson" i Mennesker jeg møtte, Drammen 1975. Juvik, Helge: Samfunnskritikk og reformtanker i Kristofer Jansons diktning fra 1891 til 1914. Hovedoppgave i nordisk – Universitetet i Oslo, 1981. Solheim, Anne Lofthus og Solheim, Rolf Erik: Visdomsperspektivet : en guddommelig saga om Kristofer Janson og åndshøvdingene på hans tid, Høvik 2004. ISBN 82-300-0067-0

Eksterne lenker

Kategori:Norske forfattere Kategori:Personer fra Bergen kommune Kategori:Norske unitarianske prester