Rio de Janeiro er en by og kommune i delstaten Rio de Janeiro i sørøstregionen av Brasil. Byen har anslagsvis 6,1 millioner innbyggere (2007) og er den nest største i Brasil, etter São Paulo, og den tredje største i Sør-Amerika. Rio er også landets nest største økonomiske sentrum. Byen har vært Brasils hovedstad i flere perioder, så sent som fram til 1960.
Rio de Janeiro er den mest besøkte byen på den sørlige halvkule. Den har en rekke kjente landemerker, deriblant Kristusstatuen på Corcovado, fjelltoppen Pão de Açúcar (Sukkertoppen), taubanen til Pão de Açúcar (Sugarloaf Mountain Gondola), fotballstadionet Maracanã og Sambadromen. Den er også kjent for det vakre landskapet den er omgitt av og for sine mange strender, blant annet Copacabana, Ipanema, Leblon og Barra da Tijuca. I februar hvert år finner verdens mest berømte karneval sted i Rio. Musikksjangeren bossa nova stammer også fra byen.
Sommer-OL 2016 ble arrangert i Rio de Janeiro, og flere kamper under Fotball-VM 2014 ble spilt på Maracanã, deriblant finalen.
Geografi miniatyr|venstre|320px|Rio de Janeiro sett fra satellitt 5. september 2011 Rio de Janeiro ligger på atlanterhavskysten, like ved Steinbukkens vendekrets, og har en 197 km lang kystlinje som er orientert øst-vest. Byen ble grunnlagt ved en vik på denne delen av kysten kalt Guanabarabukten (Baía de Guanabara), hvor innløpet er preget av en odde kalt Sukkertoppen (Pão de Açúcar). Byen dekker i dag et areal på 1182,3 km².
Byen deles gjerne inn i fire soner. Sentrum (Centro), kjernen i Rio, ligger på slettene på den vestlige bredden av Guanabarabukten. Den største sonen, ofte referert til som Nordsonen (Zona Norte), strekker seg mot nordvest på sletter som består av marine og kontinentale sedimenter, over åser og flere mindre fjell. Sørsonen (Zona Sul) av byen, hvor noen av strendene er ut mot det åpne havet, er avskåret fra sentrum og nordsonen av kystfjell. Disse fjellene og åsene er avleggere av Serra do Mar i nordvest, en gammel fjellkjede som danner de sørlige skråningene til det brasilianske høylandet. Den store vestonen (Zona Oeste) var lenge avskåret fra resten av byen av et fjellrikt terreng, men ble gjort tilgjengelig av nye veier og tunneler på slutten av det 20. århundre.
Klima miniatyr|Skyer omgir Kristusstatuen Rio har et tropisk savanneklima som tett grenser mot et tropisk monsunklima ifølge Köppens klimaklassifisering, og er ofte preget av lange perioder med kraftig regn fra desember til mars. I innlandet i byen er temperaturer over 40 °C vanlig i løpet av sommeren, men sjelden i lange perioder, mens temperaturer rundt 27 °C kan oppstå på en månedlig basis.
Vekslingen mellom fralandsvind og pålandsvind langs kysten er med på å regulere temperaturen. På grunn av sin geografiske beliggenhet når ofte kalde fronter fra Antarktis opp til byen, og dette forårsaker hyppige værforandringer. Det er for det meste om sommeren at kraftig regnfall kan forårsake alvorlige flommer og jordskred. Fjellområdene får større nedbørsmengder, siden de utgjør en barriere mot den fuktige vinden som kommer fra Atlanterhavet.
Den gjennomsnittlige årlige temperaturen er 23 °C, og årsgjennomsnittet for nedbør er 1175 mm. Ifølge INMET er den laveste temperaturen som noen gang er registrert 4,8 °C i juli 1928, i Campo dos Afonsos Bairro, og det absolutte maksimum 43,2 °C målt i Bangu i januar 1984. Den laveste temperaturen som er registrert i det 21. århundre var 8,1 °C i Vila Militar i juli 2011, men temperaturer under 10 °C er svært sjeldne i byen. Temperaturen varierer etter høyde, avstand fra kysten, og type vegetasjon. Vinteren bringer milde temperaturer og mindre regn enn sommermånedene. Våteste og tørreste måned er henholdsvis desember og august.
Historie miniatyr|venstre|Rio de Janeiro sett fra Corcovado Den første vestlige oppdagelsen av Rio de Janeiro skjedde den 1. januar 1502 (derav navnet, som oversatt betyr «Januarelva»), da en portugisisk ekspedisjon seilte inn i Guanabarabukta. Historikere strides om hvem som ledet ekspedisjonen, som hadde som formål å kartlegge kysten av Brasil, og selv om flere tilskriver André Conçalves eller Gonçalo Coelho oppdagelsen, er det mest anerkjente navnet likevel Gaspar de Lemos. Amerigo Vespucci, mannen som kontinentet er oppkalt etter, skal også ha deltatt på ekspedisjonen. Det er en vanlig misoppfatning at byen fikk sitt navn fordi sjømennene trodde bukten var en elvemunning, men det er svært lite sannsynlig at erfarne sjømenn ville ha gjort en slik feil. På den tida ble ordet rio brukt om både elver, bukter og andre større vannområder.
I 1555 ble en av øyene i Guanabarabukten, som nå heter Villegagnonøya, okkupert av 500 franske kolonister under ledelse av den franske admiralen Nicolas Durand de Villegaignon. Han fikk der bygget Fort Coligny som et ledd i opprettelsen av den franske kolonien France Antarctique. Villegaignon forlot kolonien i 1557 på grunn av uenighet med enkelte av nybyggerne.
Selve byen Rio de Janeiro ble grunnlagt av portugiserne 1. mars 1565 under ledelse av Estácio de Sá (1520–67) og fikk navnet São Sebastião do Rio de Janeiro til ære for St. Sebastian, navnebror til og skytshelgen for den daværende portugisiske monarken Sebastião I. Rio de Janeiro var navnet på Guanabarabukten. Byen ble grunnlagt som en base for å forberede en invasjon av den franske bosetningen, noe som ble gjort i 1567. Inntil tidlig i det 18. århundre ble byen truet eller invadert av flere, for det meste franskmenn, pirater og buccaneerer. Rio ble grunnlagt ved foten av Sukkertoppen, og senere flyttet innenfor et festningsverk på en høyde i tradisjon med europeisk forsvarstaktikk, i et område som fikk navnet Morro do Castelo («slottshøyden»). Byen utviklet seg fra dagens sentrum, først mot sør og så mot vest. Denne byutviklingen har fortsatt fram til i dag.
På slutten av det 17. århundre ble det funnet gull og diamanter i Minas Gerais, og dermed ble Rio de Janeiro en mye mer praktisk havn for eksport av kolonistenes bytte (blant annet gull, edelsteiner og sukker) enn Salvador, Brasils daværende hovedstad, som ligger mye lenger mot nordøst. I 1763 ble koloniadministrasjonen i portugisisk Amerika flyttet fra Salvador til Rio de Janeiro. Det var likevel ikke før 1808, da den portugisiske kongefamilien og det meste av Lisboas adelsmenn på flukt etter Napoleons invasjon av Portugal flyttet til Rio de Janeiro, at rikets hovedstad ble overført til byen. Rio de Janeiro ble da den eneste europeiske hovedstaden utenfor Europa. Siden det ikke var plass eller infrastruktur nok til å huse alle de hundrevis av adelsfolkene som plutselig flyttet til byen, ble mange av innbyggerne kastet ut fra hjemmene sine. Det var en stor tilstrømning av afrikanske slaver til Rio de Janeiro: i 1819 var det slaver her, og i 1840 nådde antallet .
Da Prins Pedro I proklamerte Brasils uavhengighet i 1822, bestemte han seg for å beholde Rio de Janeiro som hovedstad i sitt nye imperium. Rio fortsatte som hovedstad i Brasil etter 1889, da monarkiet ble erstattet av en republikk. Inntil tidlig i det 20. århundre var byen i stor grad begrenset til nabolaget nå kjent som det historiske sentrum, ved munningen av Guanabarabukten. Byens tyngdepunkt begynte å skifte mot sør og vest til den såkalte Zona Sul (Sone sør) i første del av det 20. århundre, da den første tunnelen ble bygget under fjellene som ligger mellom Botafogo og nabolaget nå kjent som Copacabana. Utvidelser av byen i nord og sør ble tilrettelagt gjennom konsolidering og elektrifisering av byens nettverk av trikker etter 1905.Boone, Christopher G. 1995. Streetcars and Politics in Rio de Janeiro: Private Enterprise versus Municipal Government in Mass Transit Delivery, 1903–1920. Journal of Latin American Studies 27: 343–365.
Planer for flytting av landets hovedstad til landets geografiske sentrum hadde tidvis vært diskutert, og da Juscelino Kubitschek ble valgt til president i 1955, var det delvis på bakgrunn av løfter om å bygge en ny hovedstad. Selv om mange mente at det bare var valgløfter, klarte Kubitschek til tross for enorme kostnader å ferdigstille Brasília i 1960. 21. april samme år ble hovedstaden i Brasil offisielt flyttet fra Rio de Janeiro til Brasília.
Mellom 1960 og 1975 var Rio en bystat under navnet Guanabara (etter bukten utenfor byen). Men av administrative og politiske grunner fjernet et presidentdekret byens føderale status og fusjonerte den i 1975 med delstaten Rio de Janeiro, territoriet rundt byen hvor hovedstaden fram til dette var Niterói. Det er fremdeles mange av byens innbyggere som ønsker at Rio skal få tilbake denne statusen.
Byen var vertskap for Panamerikanske leker 2007 og skal være vert for finalen i VM i fotball 2014. Det ble også annonsert den 2. oktober 2009 at Rio skal være vertsby for Sommer-OL 2016. Byen vil bli den første søramerikanske byen som huser et OL og den andre latinamerikanske byen (etter Mexico by i 1968).
Befolkningsvekst i Rio de Janeiro
Kilde: Planet Barsa Ltda.
Administrativ inndeling
Rio de Janeiro kommune er delt inn i 160 bydeler, som er fordelt på 34 administrative regioner. Disse fordeles på fire geografiske soner: Zona Central (sentral), Zona Norte (nord), Zona Oeste (vest) og Zona Sul (sør).
Zona Central
Centro (sentrum) er byens historiske og finansielle sentrum. Av attraksjoner kan nevnes det såkalte 'Paço Imperial', som ble bygget for å huse de portugisiske guvernørene av Brasil, flere historiske kirker, slik som Candelária, Theatro Municipal og flere museer. O Bondinho (en berømt trikk) har avganger fra en stasjon i Centro og kjører over Carioca-akvedukten, en akvedukt i romersk stil fra 1750 som ble gjort om til trikketrasé i 1896, og kjører ruta gjennom det kuperte landskapet i Santa Teresa-området like ved.
Næringslivet i byen er sentrert i Centro. Flere av de største brasilianske selskapene har hovedkvarter her, slik som Petrobras og Vale, som er de to største bedriftene i landet.
Som et ledd i forberedelse til Sommer-OL 2016 blir havneområdet i byen (en naturlig forlengelse av sentrum) ombygd og oppusset i stor skala. Det er forventet å bli et stort knutepunkt for tilreisende til byen. Prosjektet heter «Porto Maravilha» og skal forandre havneområdet fra et forfallent nabolag til stedet å være i byen. miniatyr|venstre|Utsikt over Ipanema fra Corcovado. Cagarrasøyene kan ses i bakgrunnen, og Rodrigo de Freitas-sjøen i forgrunnen.
Zona Sul
Den sørlige delen av Rio de Janeiro, Zona Sul, er satt sammen av flere distrikter, blant andre de berømte kyst- og strandområdene São Conrado, Leblon, Ipanema, Arpoador, Copacabana og Leme. Andre områder i bydelen er Botafogo, Flamengo og Urca, som grenser mot Guanabara, samt Lagoa, Gávea, Jardim Botânico og Laranjeiras.
Nord for Leme, mot Guanabarabukta, ligger distriktet Urca og Sukkertoppen.
miniatyr|Ipanemastranda i Zona Sul, slik den skildres i sangen «Garota de Ipanema» av Tom Jobim og Vinicius de Morais. Fjellet Dois Irmãos kan ses i bakgrunnen.
Det går en taubane opp til Sukkertoppen fra Praia Vermelha, med en mellomstopp på Morro da Urca. Utsikten fra Sukkertoppen er en av byens viktige turistattraksjoner.
Tijuca-skogen (Floresta da Tijuca) er det største urbane skogsområdet i verden, og har vært nasjonalpark siden 1961.
Zona Norte
Nordsonen i Rio har flere kjente landemerker, slik som Maracanã fotballstadion, som er en av verdens største i sitt slag med en kapasitet på omtrent tilskuere. Den internasjonale flyplassen i Rio, Galeão – António Carlos Jobim Aeroporto Internacional ligger også i denne sonen. De viktigste bydelene i Zona Norte er Tijuca, Grajaú, Vila Isabel, Méier og São Cristóvão.
Zona Oeste