Nattsvermeren (originaltittel The Silence of the Lambs) er en amerikansk thriller og skrekkfilm fra 1991, regissert av Jonathan Demme. Filmen er basert på romanen Nattsvermeren av Thomas Harris fra 1988 og har Jodie Foster og Anthony Hopkins i hovedrollene.
FBI-lærlingen Clarice Starling (Foster) blir sendt til kannibalen Hannibal Lecter (Hopkins) for å få råd i jakten på seriemorderen som har fått tilnavnet «Buffalo Bill». Buffalo Bill (Ted Levine) bortfører unge kvinner og flår dem for å sy en kvinnedrakt til seg selv.
Filmselskapet Orion Pictures begynte å produsere filmen i midten av 1980-årene. Jonathan Demme takket ja til å regissere filmen på bakgrunn av å ha lest Harris' bok. Han hadde egentlig andre førstevalg for de to hovedrollene i filmen, men da begge takket nei ble Foster og Hopkins valgt. Innspillingen foregikk fra november 1989 til mars 1990 og fant hovedsakelig sted ved Pittsburgh i Pennsylvania.
Nattsvermeren hadde kinopremiere 14. februar 1991 i USA og 14. mars i Norge. Filmen hadde et budsjett på 19 millioner dollar og spilte inn 272,7 millioner dollar på verdensbasis i billettinntekter. Filmen fikk god kritikk, blant annet for rolleskildringene til Foster og Hopkins, Ted Tallys manus og Demmes regi. Den ble nominert til sju priser under den 64. Oscar-utdelingen og er én av tre filmer som har vunnet «de fem store» Oscar-prisene: beste film, beste filmatisering (Tally), beste mannlige hovedrolle (Hopkins), beste kvinnelige hovedrolle (Foster) og beste regi (Demme).
Filmens popularitet har vedvart gjennom årene, og den blir av mange ansett som en av de beste filmene i sin sjanger. Nattsvermeren ble innlemmet i National Film Registry i 2011, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress, filmer som regnes som «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfulle». Rollefiguren Hannibal Lecter i Hopkins' skikkelse har av Det amerikanske filminstituttet blitt kåret til filmhistoriens fremste skurk. Filmen blir stadig analysert, spesielt for kvinnenes rolle i den og for sin eventyrpregede fremtoning.
Bakgrunn Nattsvermeren er basert på Thomas Harris' bok fra 1988, og er den andre spillefilmen med rollefiguren Hannibal Lecter etter thrilleren Manhunter fra 1986. I forkant av utgivelsen til boken inngikk filmselskapet Orion Pictures et samarbeid med skuespilleren Gene Hackman om å filmatisere boken. Hackman skulle selv regissere filmen, og muligens spille rollen som detektiven Jack Crawford. Sammen kjøpte de rettighetene til boken for 500 000 dollar, og delte dem i mellom seg. I tillegg måtte de få tak i rettighetene til navnet «Hannibal Lecter» som var eid av Dino De Laurentiis, filmprodusenten til Manhunter. De Laurentiis lånte rollefigurens rettigheter bort gratis. Ted Tally ble valgt som manusforfatter i november 1987. Hackman valgte Tally på bakgrunn av arbeidet hans med manuset til dramafilmen Hvite løgner (1990). Da Tally var halvveis ferdig med førsteutkastet av manuset, trakk Hackman seg fra prosjektet fordi han mente det ble for «voldelig». Han fikk tilbake pengene sine, og Orion Pictures måtte finne en ny regissør. Filmselskapet valgte deretter regissøren Jonathan Demme.
Det som appellerte til Demme var rollefigurenes ulike dimensjoner og en handling med «så mange kompliserte og interessante temaer». Han var spesielt interessert i rollefiguren Clarice Starling. Han likte ideen om en heltinne, og har sagt at kvinner ute på farlige oppdrag hadde en enorm appell på ham. Han har sagt at kvinner er handikappet i det mannsdominerende samfunnet, og at det er vanskeligere for kvinner å oppnå hva de vil enn for menn. Demme mente at de hadde blitt den svake part, og har kalt seg selv partisk til kvinner i den forstand at han svarer på kritikken. Etter at manuset sto ferdig, fortsatte filmprosjektet. Demme og Tally møtte hverandre i mai 1989, og innspillingen ble påbegynt i november samme år. Demme kalte produksjonsselskapet sitt for filmen Strong-Heart Productions basert på Jodie Fosters beskrivelse av filmen: en ung kvinne som prøver å redde en annen ung kvinne.
Handling Historien følger handlingen i romanen med noen unntak. Flere av forskjellene var minimale, og noen ting ble endret for å gjøre innspillingen lettere. I boken gir Hannibal Lecter langt flere blindspor enn det han gjør i filmen; til gjengjeld er det flere anagramer i filmversjonen. Lecter forteller blant annet at Buffalo Bill heter Louis Friend, et anagram for iron sulfide (svovelkis), «narregull». I boken oppgir han imidlertid navnet Billy Rubin. Dette er også falskt: bilirubin er et pigment i magesaft og et fargestoff i avføring, som labforskerne sammenligner med Frederick Chiltons hårfarge.
Ifølge manusforfatteren Ted Tally lå de største forskjellene i rollefigurene til Jack Crawford og Jame Gumb. I boken hadde Crawford en bihistorie hvor kona døde, og samtidig som han var på jakt etter Buffalo Bill, falt livet hans sammen. Deler av historien ble med i de første utkastene av filmen, men etter hvert foreslo Demme å fjerne historien helt. Tally har i ettertid sagt at han ønsket mer av bihistorien hans i filmen. En annen stor forandring var figuren Jame Gumb. Han var en rikere karakter i boken, og hadde flere enkeltøyeblikk enn det som ble vist på film. Scenene hans ble fjernet fordi Tally ville at filmen skulle foregå fra Clarices synspunkt. «Hvis det var fra Clarices synspunkt, ville ikke hun visst noe om Gumb. (...) Jeg hadde ikke lyst til å sette publikum i en bedre posisjon enn henne, for det ville brutt båndet deres med henne.» Demme improviserte, og forsøkte å gi rollefiguren mer å gjøre i de få scenene han er med.
Medvirkende Jodie Foster som Clarice Starling, en FBI-lærling som får i oppdrag å spore opp Buffalo Bill med hjelp av Hannibal Lecter. Anthony Hopkins som dr. Hannibal Lecter, en kannibal og tidligere seriemorder som sitter på verdifull informasjon om Buffalo Bill. Scott Glenn som Jack Crawford, Clarices mentor som velger hun ut til å samhandle med Lecter. Ted Levine som Jame «Buffalo Bill» Gumb, en seriemorder som bortfører unge kvinner og flår dem for å sy en kvinnedrakt til seg selv. Anthony Heald som dr. Frederick Chilton, direktør for sykehuset hvor Lecter er innlagt. Han er også seksuelt interessert i Clarice. Brooke Smith som Catherine Martin, en ung kvinne som blir kidnappet av Buffalo Bill, og som Clarice prøver å redde. Diane Baker som senatoren Ruth Martin, moren til Catherine som står frem i nyhetene for å få reddet datteren sin. Stuart Rudin som Miggs, en av Lecters medpasienter som blir drevet til selvmord ved å svelge sin egen tunge. Kasi Lemmons som Ardelia Mapp, Clarices romvenninne på FBI-akademiet. Frankie Faison som Barney Matthews, en sykepleier på Chesapeake State Hospital for the Criminally Insane, hvor Lecter er innlagt. Charles Napier og Alex Coleman som Boyle og Jim Pembry, to politimenn som blir myrdet av Lecter i fluktforsøket hans. Dan Butler og Paul Lazar som Roden og Pilcher, to insektforskere som Clarice etterspør når hun finner en nattsvermer i et av Bills ofre.
Produksjon Valg av roller mini|Jodie Foster spilte hovedrollen som FBI-lærlingen Clarice Starling. Hun vant Oscar for rolleskildringen sin.
Demmes førstevalg for rollen som Clarice var Michelle Pfeiffer, som han hadde samarbeidet med i komedien Gift med mafiaen (1988). Hun takket imidlertid nei til rollen, og mente handlingen var for voldelig. Jodie Foster hadde vært interessert i rollen helt siden filmplanene ble offentliggjort. På bakgrunn av Oscar-seieren hennes for dramafilmen De tiltalte (1988), var i tillegg Orion Pictures interessert i å gi henne rollen. Demme derimot, var ikke. Han likte Fosters feministiske synspunkt på filmen («en ung kvinne prøver å redde en annen ung kvinne»), men var ikke overbevist. I mellomtiden vurderte han skuespillere som Meg Ryan, Geena Davis og Melanie Griffith for rollen, men de syntes manuskriptet for filmen var for dystert. Barnestjernen Masha Skorobogatov fikk rollen som unge Clarice.
Demme ønsket Sean Connery til rollen som psykopaten Lecter, men han takket nei fordi han mente rollefiguren var «frastøtende». I tillegg var kjente skuespillere som Al Pacino, Dustin Hoffman og Morgan Freeman interesserte i rollen, men Demme ville ha noen andre. Derek Jacobi og Daniel Day-Lewis ble også vurdert, men til slutt falt valget på Anthony Hopkins på bakgrunn av rolletolkningen hans i dramafilmen Elefantmannen (1980). Filmselskapet mente imidlertid at Hopkins ikke var kjent nok til å få hovedrollen i filmen. De inngikk et kompromiss med Demme om å gi Hopkins rollen som Lecter, om Foster fikk rollen som Clarice.
Scott Glenn fikk rollen som Jack Crawford, mentoren til Clarice. Glenn tilbrakte fire dager på Quantico med FBI-agenten John Douglas, som var sjef for FBIs atferdsvitenskapelige enhet. Dokumentarfilm. Han satte på et lydopptak av to tenåringsjenter som ble torturert av seriemorderne Lawrence Bittaker og Roy Norris for at Glenn skulle være klar for rollen. Foster møtte også Douglas for å forberede seg til rollen. Anthony Heald ble valgt til rollen som Frederick Chilton basert på arbeidet sitt som teaterskuespiller, mens Brooke Smith måtte legge på seg ni kilo for å spille rollen som offeret Catherine Martin.
Chris McGinn spilte liket i obduksjonsscenen hvor de fant en nattsvermer i munnen. Hun måtte trene opp halsen sin så man kunne åpne opp kjeven hennes og trekke ut noe av halsen. Filmprodusenten Ed Saxon hadde en cameorolle i filmen som det avkuttede hodet Clarice finner i lageret til Buffalo Bill, mens Kenneth Utt spilte en doktor. Regissørene George Romero og Roger Corman fikk også gjesteroller som ulike FBI-personligheter, mens rockemusikeren Chris Isaak og skuespilleren Charles Napier spilte politimenn. Demme så etter enhver mulighet til å visuelt understreke hvordan én kvinne (Clarice) kjempet mot alle mennene for å redde en annen (Catherine). Han prøvde å få tak i høye menn til statistrollene på FBI-akademiet for å understreke den fysiske overlegenheten.
Innspilling og design I forkant av innspillingen måtte filmmannskapet lære seg hvordan man tar fingeravtrykk, hvordan obduksjoner foregår, psykologisk kartlegging og hva det innebærer. Innspillingen av Nattsvermeren varte fra 15. november 1989 til 1. mars 1990. Det tok hovedsakelig sted i og rundt Pittsburgh, Pennsylvania, men noen scener ble spilt inn i Vest-Virginia. De første Lecter-scenene ble innspilt i en forlatt Westinghouse-fabrikk, mens innsiden av institusjonen der Lecter ble holdt fanget ble spilt inn ved Allegheny fylkesfengsel i Pittsburgh. Fengselet ga dem muligheten til å trekke ut ferden mot Lecters fengselscelle.
Filmmannskapet inngikk et sjeldent samarbeid med FBI om å låne skolen deres i Quantico for deler av innspillingen, og noen FBI-lærlinger fikk til og med statistroller. De så på filmen som en rekrutteringsfilm for kvinnelige agenter, noe som var viktig for dem på den tiden. Jodie Foster fikk bli med i treningsprogrammet der for å forberede seg til rollen. Huset til Jame Gumb lånte de fra en familie i Layton, Utah. De brukte tre dager på å filme innendørs, og én dag på scenene utendørs. Huset ble valgt fordi man kunne gå rettlinjet fra den ene til den andre siden av huset, som understrek hvordan Gumb lurte Clarice dypere inn i hjemmet sitt. Familien fikk statistroller i filmen for å følge med på innspillingen. I ettertid ble huset en turistattraksjon, og i august 2015 ble huset lagt ut for salg til store medieoppslag. Se eksempelvis artiklene til Variety (Jacob Bryant; 19. august 2015) og Rolling Sone (Ryan Reed; 19. august 2015). Alle sider besøkt 1. november 2015.