Skytesport har historisk sett meget gamle røtter, i både sivil og militær sammenheng. Skytesport omfatter skyting med armbrøst, bue, hagle, pistol og rifle. Det skytes blant annet på pappskiver, leirduer, stålmål eller figurer av løpende vilt. Skytesport var med som øvelse under de første moderne olympiske lekene i 1896 i Athen. Sporten har siden vært med i alle sommer-OL unntatt 1904 og i 1924. Under Vinter-OL har skiskyting stått på OL-programmet siden 1960. Sporten er oppdelt i en rekke disipliner etter våpentype og avstand.

Introduksjon Skytesporten er samlet sett en av de største og mest populære idrettene i Norge, og passer for de fleste uavhengig av alder og fysiske begrensninger. For eksempel er para-skyting tilrettelagt for funksjonshemmede.– PARASKYTING ER TINGEN – Norges Skytterforbund Noen begynner med skyting allerede i 9-10 års alderen,Bli Skytter – Norges Skytterforbund men det blir stadig vanligere å begynne med skyting som voksen. Aldersgrense for å kjøpe eget våpen varierer etter våpentype, men er stort sett 18 år for hagle og rifle og 21 år for håndvåpen (pistol og revolver). Noen skytegrener som f.eks. pistolskyting krever nybegynnerkurs før man kan begynne å konkurrere. Alle norske skytterorganisasjoner krever også en periode med aktivitet før man kan søke politiet om eget våpenkort.

De mange jegerne og sportsskytterne gjør at Norge ligger i verdenstoppen i våpentetthet med over 1,3 millioner lovlige skytevåpen fordelt på omtrent 500.000 registrerte sivile eiere, altså omtrent 30 skytevåpen per 100 innbygger.Få har flere våpen enn nordmenn - NRK Hordaland - Lokale nyheter, TV og radio1,3 millioner sivile skytevåpen i Norge - VG Det er over 1000 skytebaner i Norge som drives av skyteklubber.DFS lanserer skytebaneguiden - dfs.no Grunneiere som bor utenfor tettbygde strøk har dessuten som regel mulighet til å drive sporadisk øvelseskyting på egen grunn med mindre lokale politivedtekter sier noe annet.

Hvordan begynne med skyting Tillatelse til å kjøpe og inneha skytevåpen kan i Norge gis for godkjente våpentyper til bruk for jakt- eller konkurranseskyting. For konkurransevåpen må man være medlem i en skytterorganisasjon, mens for jaktvåpen må man ha jegerprøven. Som skytter kan man delta i konkurranser for å konkurrere med seg selv eller andre, møte opp på organiserte treninger eller drive egentrening for moro skyld.

Hvem sporten passer for Skyting er en sport som vektlegger konsentrasjon, presisjon og nøyaktighet, og hvor idrettsgleden består i å treffe målet. Man må også mestre stress fra konkurransenerver og eventuelle tilskuere. Skyting kan gi bedre konsentrasjon og humør– Skyting bedrer konsentrasjonen – Norges Skytterforbund og har med gode resultater blitt tilbudt barn og unge med ADHD.Fikk stor oppmerksomhet - dfs.noSkyting for mestring - Forskning - Institutt for lærerutdanning - NTNUADHD-barn skal skyte for å få betre konsentrasjon - NRK Sogn og Fjordane - Lokale nyheter, TV og radio Skyting er en sosial idrett, og erfaringWhy more women are getting into shooting - BBC News og studierKeep It 'Fun and Social' When Introducing Newcomers to the Shooting Sports • NSSFStudy: Keep It 'Fun and Social' When Introducing Newcomers to Hunting and Shooting | Theodore Roosevelt Conservation PartnershipKeep It 'Fun and Social' When Introducing Newbies to Hunting and Shooting har vist at de som driver med skyting, gjør det mye på grunn av det sosiale aspektet.

Sikkerhetsregler

Det er intenst fokus på sikkerhet for å unngå skader under bruk, og alle skytterorganisasjoner har derfor utarbeidet sikkerhetsregler for skytevåpen, som for eksempel at våpenet alltid må peke i en sikker retning. Med gode sikkerhetsrutiner er risikoen for ulykker med skytevåpen svært liten, og ulykker skjer som regel bare når flere sikkerhetsregler har blitt brutt.

Kostnadsnivå Noe avhengig av skytegren og aktivitetsnivå er kostnaden med å drive med skyting sammenlignbar med mange andre idretter. Av startkostnader kommer kurs, innkjøp av våpen, våpenskap og annet tilleggsutstyr, mens av regelmessige driftskostnader kommer ammunisjon, reise, stevneavgifter og periodevis bytting av slitedeler (som f.eks. pipe) pga slitasje. I begynnelsen er det ofte mulig å låne klubbvåpen. Noen klubber har også åpne rekrutteringsdager hvor man kan prøve skyting ved at klubben sørger for utstyr.

Oppbevaring og transport av skytevåpen For å unngå tyveri er det i Norge strenge regler for oppbevaring og transport av skytevåpen som alle våpeneiere må sette seg inn i. Våpenforskriften krever at skytevåpen eller en vital våpendel oppbevares i bebodd areal på eierens adresse i våpenskap som er FG-godkjent og at ammunisjon er forsvarlig nedlåst.Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. (våpenforskriften) - Kapittel 16. Privat oppbevaring av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon - Lovdata Ettersom skytebaner som regel ligger et stykke unna tettbebyggelse må det ofte påregnes en del reisetid til skytebanen. Under transport skal våpen være tomt for ammunisjon og under forsvarlig tilsyn.

For enklere reise innen EU kan man søke om europeisk våpenpass. Mange flyselskaper har også egne regler for pakking av våpen og ammunisjon.

Skytegrener Baneskyting Baneskyting er en samlebetegnelse på flere øvelser innen pistol og rifle hvor målet er å få så mange poeng som mulig ved å treffe en rund skyteskive så nær midten som mulig med sakte presisjonsild. Det er stort fokus på presisjon og nøyaktighet gjennom pusteteknikk, siktebilde og avtrekk. Faste og relativt lange skytetider gir utøverne god tid til å konsentrere seg for et perfekt skudd. Et eksempel på baneskyting er ISSF-disiplinene for rifle og pistol, men det er også mange andre nasjonale og internasjonale disipliner som kan klassifiseres som baneskyting. Skyteavstandene er typisk oppgitt i runde tall som for eksempel 10, 15, 25, 50, 100, 200 eller 300 meter avhengig av våpentype og disiplin. Det skytes fra permanente standplasser og med faste skyteprogram og avstander fra konkurranse til konkurranse. Som regel har deltakerne hver sin skyteskive og skyter på linje samtidig med andre skyttere. På grunn av det enkle formatet blir nybegynnere ofte anbefalt å starte med baneskyting for å lære seg grunnleggende skyteteknikk. Baneskyting er en del av de olympiske leker, og en betydelig treningmengde trengs for å bli dyktig.

Baneskyting med pistol Norges Skytterforbund arrangerer ISSF-øvelsene: ISSF 10 m luftpistol ISSF 25 m standardpistol, også kjent som finpistol. ISSF 25 m grovpistol ISSF 25 m pistol, tidligere kjent som sportspistol. ISSF 50 m pistol, tidligere kjent som fripistol. Regnes som den mest rendyrkede presisjonsøvelsen for pistol, og har røtter helt tilbake til slutten av 1800-tallet. Reglene har forandret seg lite siden 1930-årene. Precision Pistol Competition (PPC) har fokus på presisjonsskyting med pistol og revolver i forskjellige stillinger på ulike hold, og arrangeres av klubber tilsluttet Norges Skytterforbund (NSF).

Baneskyting med rifle Baneskyting med rifle kan vise til flere øvelser som går på faste baner og avstander, blant annet:

Miniatyrskyting, ulike former for baneskyting med miniatyrgevær (finkalibret rifle, ofte i kaliber .22 lr). Både Norges Skytterforbund (NSF) og Det frivillige Skyttervesen (DFS) arrangerer miniatyrskyting på 15 m, men med forskjellige skiver. I NSF 15 m er 10-er ringen 4,8 mm, mens i DFS 15 m er den 2,0 mm. Baneskyting er den mest populære disiplinen i Det frivillige Skyttervesen, og skytes på 100, 200 og 300 m. Norges Skytterforbund arrangerer også ISSF-øvelsene: ISSF 10 m luftrifle ISSF 50 m rifle liggende ISSF 50 m rifle match ISSF 300 m standardrifle ISSF 300 m rifle liggende ISSF 300 m rifle match

Feltskyting Feltskyting kan vise til flere norske og nordiske øvelser skutt med pistol eller rifle.

Feltskyting med pistol

Nordisk feltskyting med pistol er en utendørsdisiplin hvor løypene har variert avstand og typer skiver. Konkurranser arrangeres etter lignende program i Norge, Sverige og Danmark av henholdsvis Norges Skytterforbund, Svenska Pistolskytteförbundet (SPSF) og DGI Skydning. Nordisk mesterskap arrangeres årlig. Sveitsisk feltskyting med pistol arrangeres av det sveitsiske skytterforbundet etter felles sveitsisk regelverk, og har siden 1919 vært en del av det store årlige sveitsiske feltskytemesterskapet sammen med feltskyting for rifle, som har vært arrangert siden 1899.

Feltskyting med rifle Feltskyting med rifle kan vise til flere skyteøvelser:

Nordisk feltskyting med rifle med rifle arrangeres av skytterlag tilsluttet Det frivillige Skyttervesen (DFS), og foregår fra midlertidige standplasser i terrenget med varierende avstander. Feltskyting foregår stort sett i vinterhalvåret, men Norgesmesterskapet i feltskyting arrangeres på Landsskytterstevnet hvert år. Minneskyting er en del av feltskytingen på Landsskytterstevnet, og skytes før den egentelige feltrunden starter. Sveitsisk feltskyting med rifle arrangeres av det sveitsiske skytterforbundet etter felles sveitsisk regelverk. Det årlige mesterskapet har vært arrangert med felles regelverk siden 1899. Fra 1919 har feltskyting med pistol også vært en del av det sveitsiske feltskytemesterskapet. NJFF jaktfelt handler om å skyte med rifle på ulike dyrefigurer med varierende avstander mellom ca. 40-200 meter, og i forskjellige skytestillinger. Arrangeres i Norge av klubber tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF).

Hurtigskyting Hurtigpistol Hurtigpistol, en nasjonal hurtigskytingskonkurranse i Norges Skytterforbund som skytes på 25 meter med fin og grov klasse, med 5-skudds serier på mellom 6-10 sekunder. ISSF 25 m silhuettpistol, hurtigskytingskonkurranse med 5 blinker som skal skytes i serier på 8, 6 og 4 sekunder.

Hurtigskyting med rifle Stangskyting med rifle er en hurtigskytingskonkurranse i Det frivillige Skyttervesen (DFS) som går ut på å treffe to feltfigurer med flest mulig skudd i løpet av to omganger på 25 sekunder. Øvelsen er oppkalt etter oberst Georg Stang. Felthurtigskyting med rifle er en hurtigskytingskonkurranse i Det frivillige Skyttervesen (DFS) som går ut på å treffe tre figurer på kortest mulig tid.

Leirdue Leirdueskyting går ut på å forsøke å treffe en flyvende leirdue med haglgevær, som regel ved at leirduen kastes ut foran skytteren på skytterens egen kommando. Arrangeres i Norge av klubber tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) og Norges Skytterforbund (NSF).

Jegertrap, den vanligste skytegrenen for leirdueskyting i Norge. ISSF trap, ISSF dobbeltrap ISSF skeet, hvor det i motsetning til trap brukes flere leirduekastere under skytingen. FITASC Compak Sporting Sporting clays Super Sporting Five stand

Viltmål Viltmålskyting kan referere til flere øvelser: ISSF 10 m viltmål og 10 m viltmål mixed. ISSF 50 m viltmål og 50 m viltmål mixed (også kalt løpende villsvin). 100 m løpende hjort (også kalt hjortebaneskyting eller 100 m viltmål) er en tidligere olympisk øvelse som fortsatt utøves i Skandinavia, Finland, Storbritannia og USA. 100 m løpende elg (også kalt løpende elg) er en skyteform hvor man skyter på en bevegelig elgfigur, og arrangeres i Norge av klubber tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF).

Dynamisk Dynamisk sportsskyting er hurtigskytingskonkurranser som handler om å skyte på poenggivende skiver over kortest mulig tid med et våpen av en viss minstekraft, og skytteren må derfor alltid balansere hurtighet og presisjon. Dynamisk kan vise til:

IPSC-øvelser, arrangeres i Norge av klubber tilsluttet Dynamisk Sportsskyting Norge (DSSN) og internasjonalt av International Practical Shooting Confederation. Sivilpistol er en nasjonal skytegren som utøves av klubber tilsluttet Dynamisk Sportsskyting Norge. Reglene er ganske like de som brukes innen IPSC med forskjell at det brukes andre våpenklasser og scoringmetoder.