Pembroke Dock (walisisk: Doc Penfro) er en by og et samfunn i Pembrokeshire, sørvest i Wales. Den ligger nord for byen Pembroke, helt inntil Milford Haven. Det er broforbindelse over bukten Daugleddau.
Pembroke Dock, opprinnelig Paterchurch, var en liten fiskerlandsby, vokste raskt etter byggingen av skipsverft for den britiske marinen i 1814. Broen over Cleddau forbinder Pembroke Dock med Neyland. Etter Haverfordwest og Milford Haven er Pembroke Dock den tredje største byen i Pembrokeshire, og er mer folkerik enn nabobyen Pembroke. Pembroke Dock har en befolkning 9 663 innbyggere i henhold til folketellingen i 2021.«Pembroke Dock Community in Wales», City Population
Severdigheter i byen inkluderer et kanontårn fra 1851, som nå er innredet som bymuseum.
Forslag om navneendring Det har vært forslag om at Pembroke Dock bør endre navn for å forbedre byens selvbilde og omdømme med henhold dets rykte om høy arbeidsledighet og industriell nedgang. Forslag som har kommet er blant annet Pembroke Haven, Pembroke Harbour og en tilbakevending til det opprinnelige navnet Paterchurch fra før 1814. Et navneskifte ble avvist i en folkeavstemning på 1960-tallet, og ble foreslått igjen i 2003. «'Ditch Dock' town is urged», BBC News. 16. mai 2003. «Pembroke Dock may find everything is in a name», Wales Online. 15. mai 2003.
Historie thumb|left|Utsyn mot Pembroke Dock og Texaco oljeraffineri til venstre. Den naturlige havnen (nå Milford Haven Waterway), som tilbyr ly for de rådende sørvestlige vindene, har sannsynligvis vært brukt i mange tusen år. Kart viser at det første beviset på bosetning er navnet på Carr Rocks ved inngangen, avledet fra det norrøne ordet Skare for «stein, berg».Guard, J.S. (5. januar 2004): «H.M. Dockyard Pembroke», A Brief History. J.S.Guard. Det kan sammenlignes med eksempelvis det norske stedsnavnet Skarnes i Hedmark som er avledet fra norrønt skarf, norsk skarv, i betydningen «snau fjellgrunn» + nes.Sandnes, Jørn; Stemshaug, Jørn (2007): Norsk stadnamnleksikon, 4. utg., Det Norske Samlaget, s. 397.
Fra 790 og fram til den normanniske invasjonen ble elvemunningen brukt av norrøne nordboere som dominerte Irskesjøen. Under ett besøk, enten i 854 eller i 878, kanskje på vei til slaget ved Cynuit, overvintret en vikinghøvding i havnen med 23 skip.History, Chronology of Events, Milford Haven Town Council. Arkivert fra originalen 5. juni 2009. Han kalles Ubba/Ubbi i kildene, men navnet var antagelig avledet fra Ulf.«Ubbi», Nordic Names
I 1172 ble flåten og hæren til kong Henrik II av England forberedt i munningen av Pembroke-elven og seilte til Irland under den anglo-normanniske invasjonen av Irland.
Før 1814 var området for det meste jordbruksland og kjent som Paterchurch. Den første registrerte omtalen av Paterchurch var i 1289. Et middelaldertårn ble bygget, og i likhet med nærliggende festningsverk fra 1700- og 1800-tallet kan det ha tjent som en utkikkspost. På 1600-tallet sto flere bolig- og gårdsbygninger i nærheten av tårnet, og den isolerte bosetningen hadde sin egen kirkegård, hvis siste registrerte begravelse er Roger Adams, fra 1731. Ruinen av tårnet ligger nå innenfor veggene til skipsverftet.
Tårnet Paterchurch Tower, som nå er en fredet bygning, «Paterchurch Tower, the Dockyard, Pembroke Dock», British Listed Buildings var sentrum for en eiendom som visstnok strakte seg fra Pennar Point til landsbyen Cosheston. Denne eiendommen skiftet hender i 1422 da Ellen de Paterchurch giftet seg med en John Adams. Før byen ble bygd og før skipsverftet var planlagt, fant det sted diverse salg og bytter mellom de viktigste lokale grunneierne – familiene Adams, Owen og Meyrick. Disse byttene ga Meyrick-familiene kontroll over mesteparten av landet som skipsverftet og den nye byen skulle bygges på. I 1802 var de opprinnelige Paterchurch-bygningene for det meste ruiner.
Under andre verdenskrig ble Pembroke Dock mål for den tyske flyvåpenet Luftwaffe. Mandag 19. august 1940 fløy et Luftwaffe-bombefly av type Junkers Ju 88 opp havnen og bombet en rekke oljetanker som var plassert ved Pennar. Den påfølgende oljefyrte brannen raste i 18 dager og ble registrert som den største britiske brannen siden den store brannen i London i 1666. «Memory of Pembroke Dock's biggest oil fire lives on», Wales online. 19. august 2010. Bombingen natten til 11. og 12. mai 1941 resulterte i at 30 mennesker ble drept og mange skadet i byen. Nesten 2000 hus ble skadet.«Pembroke Dock's night of terror when 30 people were killed», Tivyside Advertiser. 19. september 2020
Referanser
Eksterne lenker
Bilder av Pembroke Dock og området rundt, Geograph.co.uk
Kategori:Byer i Pembrokeshire Kategori:Havner i Storbritannia Kategori:Bosetninger etablert i 1814 Kategori:1814 i Storbritannia Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet